Åpning

Ensomhet er ikke mangel,
men et rom
der ingenting forstyrrer det sanne.

Lengsel eksisterer uten behov.
Den ber ikke om forløsning,
bare om å få være
uten å forveksles med tap.

Noe svikter.
Noe gis.
Noe tas.
Ikke som drama,
men som vilkår.

Verden brenner,
og noen tror kjærlighet virker
på avstand.
Som om mennesket
ikke selv er det som brenner.

Å se er ikke det samme som å tale.
Det meste som er virkelig
forblir usagt
fordi språket alltid kommer for sent.

Livet er ikke summen av hendelser,
men det som bæres videre
når de har passert.
Det langsomme.
Det tause.
Det som ikke trenger bekreftelse.

Årstidene er vakre
så lenge kildene finnes.
Når de tørker,
blir selv lyset en byrde.

Drømmen handler ikke om at noe skal skje,
men om at noe skal åpne seg.
Tid.
Rom.
Motstand.

Og kanskje –
uten varsel –
glir vi inn
i et landskap
vi ikke visste vi beveget oss mot,
men som likevel
har ventet.