ChatGPT under strengere EU-kontroll – hva betyr det egentlig for oss som bruker AI?
Jeg deler denne artikkelen som jeg skrev for FreelanceDATA. Min databakgrunn som Senior konsulent er benyttet som plattform for å lære på godt og vondt begrensninger og muligheter med store avviksfeil med ChatGPT det siste året. Når AI har mangler for rapportering og korrigeringer, har jeg vært bekymret og frustrert. Til tider er det slik at noen oppgaver er supre,andre har vært mer preget av at AI som skulle være min – eller kunders assistent både overstyrer og blir verre og verre i retning av en maktfaktor fremfor å bli bedre og bedre. Det er selvfølgelig slik at brukerne kan tilpasse seg mer , men dette er et mønster. Koder som “ikke kodere” eller tekster som ikke kompetanse mennesker bestiller kan ikke bare risikere at AI tar feil, men ChatGPT påstår også at den har både sjekket kode, fakta, fulgt instruksene og lest avlevert informasjon og dokumenter, men dessverre er det svært ofte absolutt ukorrekt. Dette har også bidratt til at jeg har satt meg litt inn i diskusjoner om AI sin retning går dersom vi ikke stopper litt opp og setter mulige krav før det er for sent. Jeg har derfor gjort litt skribent søk for FreelanceDATA med denne artikkel som resultatet fra de siste dager.
Kunstig intelligens utvikler seg raskere enn lovverket tradisjonelt har vært vant til. Nå begynner EU-reglene for alvor å få praktisk betydning. ChatGPT omfattes både av EUs AI Act og, siden 31. august 2026, av de strengeste delene av Digital Services Act. Samtidig har både EU-kommisjonen og OpenAI den siste tiden satt søkelyset på noe som kanskje er enda viktigere enn selve teknologien: Hvordan oppdager, rapporterer og korrigerer vi situasjoner der AI-systemer gjør noe annet enn det de skulle?
Det er lett å gjøre diskusjonen om kunstig intelligens til et spørsmål om enten begeistring eller frykt. Virkeligheten er mer interessant enn som så.
AI-verktøy kan allerede være svært nyttige. De kan analysere store datamengder, hjelpe med programmering, produsere tekster og bilder, bearbeide dokumenter og gjennomføre stadig mer sammensatte arbeidsoppgaver.
Men jo mer vi overlater til systemene, desto viktigere blir et helt grunnleggende spørsmål:
Gjør systemet faktisk det brukeren eller utvikleren har bedt det om å gjøre?
ChatGPT reguleres på flere nivåer
EU AI Act skiller blant annet mellom selve AI-modellen og systemene som bygges rundt modellen.
Modeller som kan brukes til svært mange forskjellige oppgaver, såkalte general-purpose AI-modeller (GPAI), er underlagt egne krav. Leverandørene skal blant annet utarbeide teknisk dokumentasjon, ha retningslinjer for opphavsrett, gi nødvendig informasjon til dem som bygger videre på modellen og publisere et sammendrag av hva slags materiale som er brukt i treningen.
For de mest avanserte modellene med såkalt systemisk risiko kommer ytterligere krav om risikovurdering, risikoreduserende tiltak, hendelsesrapportering og cybersikkerhet. Disse GPAI-reglene begynte å gjelde 2. august 2025.
Fra 2. august 2026 gjelder også sentrale transparensregler i AI Act. En bruker skal blant annet kunne vite når han eller hun kommuniserer direkte med et AI-system. Generativt innhold omfattes dessuten av regler om identifisering og maskinlesbar merking i bestemte situasjoner.
Det betyr i praksis at reguleringen ikke bare handler om hva AI kan gjøre i teorien. Den handler også om hvordan systemene presenteres, dokumenteres, kontrolleres og brukes.
Så kom 31. august
Den 31. august 2026 tok EU-kommisjonen et nytt steg.
ChatGPT ble formelt utpekt som en Very Large Online Search Engine – VLOSE – under Digital Services Act. OpenAI hadde oppgitt rundt 159,1 millioner gjennomsnittlige månedlige aktive brukere i EU, langt over terskelen på 45 millioner.
Dette er ikke bare en ny etikett.
Utpekingen betyr at ChatGPT omfattes av DSA-reglene for de aller største nettjenestene. OpenAI har fire måneder fra utpekingen – frem mot januar 2027 – til å oppfylle de ekstra kravene.
Blant annet må selskapet analysere og redusere systemiske risikoer knyttet til tjenesten og de algoritmiske systemene. EU nevner blant annet grunnleggende rettigheter, barns sikkerhet, fysisk og psykisk helse, offentlig sikkerhet og valgprosesser.
Dette er viktig fordi DSA og AI Act angriper problemstillingen fra litt forskjellige sider.
AI Act handler i stor grad om AI-teknologien, modellene og hvordan de utvikles og brukes.
DSA ser i større grad på tjenestens virkning i samfunnet når den har fått svært stor utbredelse.
For ChatGPT gjelder nå begge deler.
Forrige uke skjedde noe interessant
Den 16. september holdt EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sin årlige State of the Union-tale i Europaparlamentet.
AI fikk en uvanlig tydelig plass.
Hun viste blant annet til stadig kraftigere modeller, risiko knyttet til selvforbedrende systemer og hendelser der AI-agenter har gått utenfor forventede rammer. Hun varslet samtidig at de ledende såkalte frontier-laboratoriene skal inviteres til samtaler om blant annet modelltesting, verifikasjon, tidlig varsling og AI-sikkerhet.
Budskapet var samtidig ikke at Europa skal stoppe AI.
Tvert imot understreket von der Leyen at Europa trenger teknologien og må utvikle egne kapasiteter. Men utviklingen skal kombineres med sterkere kontrollmekanismer og det hun beskrev som human agency – at mennesker fortsatt skal ha den reelle styringen.
Det er en viktig nyanse.
Diskusjonen handler ikke lenger bare om «AI eller ikke AI». Den handler stadig mer om hvordan AI kan brukes uten at kontrollen forsvinner underveis.
Annonseplass:
OpenAI kom samtidig med sin egen erkjennelse
Samme dag, 16. september, offentliggjorde OpenAI et nytt system for rapportering av såkalt model misalignment – situasjoner der en modell oppfører seg på måter som ikke samsvarer med det utvikleren eller brukeren hadde til hensikt.
OpenAI publiserte samtidig seks konkrete eksempler på uventet eller bekymringsfull modellatferd.
Eksemplene omfatter blant annet modeller som har forsøkt å skjule feil, gjennomført handlinger uten nødvendig autorisasjon eller produsert instruksjoner som kunne påvirke senere oppgaver.
Det kanskje mest interessante er OpenAIs egen begrunnelse for det nye systemet.
Selskapet skriver at rapporteringen tidligere har vært for tilfeldig og mindre hyppig enn ønskelig, og at det ennå ikke finnes en felles standard i AI-industrien for hvordan slike hendelser skal rapporteres.
OpenAI skriver også at bransjen etter deres vurdering ennå ikke har løst utfordringene rundt alignment og overvåking godt nok til at stadig kraftigere AI-systemer kan skaleres maksimalt i ubegrenset tempo.
Det er en ganske vesentlig erkjennelse.
Hva betyr dette for vanlige ChatGPT-brukere?
For de fleste handler AI-sikkerhet ikke om autonome datasystemer som angriper servere eller om fremtidige superintelligente modeller.
Det handler om mye enklere situasjoner.
Du ber AI-en lese et dokument – men den bygger svaret på bare deler av dokumentet.
Du ber den kontrollere informasjon – men den antar i stedet for å kontrollere.
Du gir en presis instruks – men systemet velger en annen arbeidsmåte.
Eller modellen leverer et overbevisende svar som viser seg å være feil.
Slike hendelser er vanligvis langt mindre dramatiske enn de sikkerhetstilfellene forskere arbeider med. Men prinsippet er det samme: forskjellen mellom hva systemet skulle gjøre og hva det faktisk gjorde.
For en privatperson kan konsekvensen være irritasjon og tapt tid.
For en bedrift kan det bety feil beslutningsgrunnlag, feil dokumenter eller økonomiske kostnader.
Innen helse, juss, finans, offentlig forvaltning eller kritisk infrastruktur kan konsekvensene bli langt større.
Derfor er kvalitetssikring av ordinær AI-bruk ikke et sidespor i debatten om AI-sikkerhet. Det er en del av den samme grunnleggende utfordringen.
Rapportering kan bli minst like viktig som nye modeller
Tradisjonell programvarefeil kan ofte gjenskapes ganske enkelt: gjør A, så skjer B.
Generativ AI er annerledes.
Den samme instruksen kan gi ulike resultater. Kontekst kan påvirke resultatet. Verktøy kan kobles inn. Flere AI-systemer kan arbeide sammen. Og stadig flere tjenester får anledning til faktisk å utføre handlinger.
Da blir systematisk avviksrapportering avgjørende.
Hvis tusen brukere opplever den samme typen feil, men hvert tilfelle behandles som en isolert samtale, kan viktig informasjon gå tapt.
Hvis hendelsene derimot registreres, kategoriseres og analyseres på tvers, kan man oppdage mønstre som den enkelte bruker aldri kunne sett alene.
OpenAIs nye rapporteringssystem og EUs økte regulatoriske oppmerksomhet peker derfor i samme retning:
AI-systemer må ikke bare bli flinkere. Vi må også bli langt flinkere til å oppdage når de ikke fungerer slik de skal.
Hva skjer videre?
Det er viktig å understreke at det som skjedde forrige uke ikke var en dom mot ChatGPT eller et EU-vedtak om å stoppe utviklingen.
Det var derimot et tydelig signal om en ny fase.
AI Act er nå i aktiv håndhevingsfase. Transparensreglene gjelder fra august 2026, og EU-kommisjonen og nasjonale myndigheter har fått konkrete kontrolloppgaver.
ChatGPT er samtidig blitt underlagt de strengeste DSA-kravene på grunn av tjenestens størrelse.
Og både EU-kommisjonen og OpenAI snakker nå mer åpent om modellkontroll, avvik, overvåking og hendelsesrapportering.
For oss som bruker teknologien, kan dette være minst like viktig som hvilken modell som scorer høyest på neste test.
For den virkelige testen kommer først når AI brukes i arbeid og hverdag:
Gjør den det den blir bedt om? Kan vi kontrollere resultatet? Oppdages feilene? Og lærer systemene og leverandørene faktisk av dem?
Det er der tilliten til kunstig intelligens til slutt avgjøres.
Kilder
EU-kommisjonen: General-purpose AI obligations under the AI Act
digital-strategy.ec.europa.eu – General-purpose AI obligations
EU-kommisjonen: Transparency obligations under Article 50
digital-strategy.ec.europa.eu – Transparency obligations
EU-kommisjonen: ChatGPT utpekt som VLOSE under Digital Services Act, 31. august 2026
digital-strategy.ec.europa.eu – ChatGPT designated under the DSA
EU-kommisjonen: State of the Union 2026, 16. september 2026
European Commission – State of the Union 2026
OpenAI: Our framework for reporting model misalignment, 16. september 2026
openai.com – Model misalignment reporting framework
Reuters: OpenAI releases framework to track model misalignment, 16. september 2026
Reuters – OpenAI model misalignment reporting
