Ukraina konflikten: En refleksjon over en geopolitisk realitet og markering
Den 9. mai 2025: En geopolitisk markering på Den Røde Plass
På 80-årsdagen for seieren over Nazi-Tyskland samlet Russland 29 statsledere på Den Røde Plass i Moskva.
Dette var ikke bare en minnemarkering, men også et tydelig signal om Russlands diplomatiske allianser i en tid preget av krig og sanksjoner.
Hvem var til stede?
Blant de fremmøtte var ledere fra Kina (Xi Jinping), Brasil (Luiz Inácio Lula da Silva), Venezuela (Nicolás Maduro), Belarus (Alexander Lukasjenko), Serbia, Egypt, Vietnam, Myanmar, Cuba, Etiopia, Burkina Faso, Indonesia, Irak, Kongo og flere sentralasiatiske og afrikanske nasjoner. Også Robert Fico, statsminister i Slovakia, deltok – til tross for EU-kritikk.
Relasjoner og bilaterale avtaler
Kina: “Ubegrenset” partnerskap siden 2022, omfattende økonomisk og militært samarbeid.
Iran: Strategisk partnerskapsavtale signert i januar 2025 for 20 år.
Brasil og Venezuela: BRICS-samarbeid, økt økonomisk integrasjon med Russland.
Belarus: Fullt integrert samarbeid, både militært og økonomisk.
Andre nasjoner: Egypt, Vietnam, Myanmar m.fl. har historisk militært samarbeid med Russland.
Sanksjonenes virkning – og konsekvenser
Etter tre år med vestlige sanksjoner har Russland opplevd:
–25 % handel med sanksjonerende land (CEPR, 2024)
→ Russland mister tilgang til teknologi og komponenter.
→ Vesten opplever råvaremangel og økte priser på bl.a. gjødsel og metaller.–11 % i oljeeksportinntekter, tap på 38 mrd. euro (CREA, 2025)
→ Russland gir rabatter til India og Kina.
→ Europa har brukt enorme summer på energistøtte.70 % av russiske bankaktiva under sanksjoner (CSIS, 2025)
→ Russland utestengt fra SWIFT og vestlig finans.
→ Alternativ handel bygges opp med yuan og rubel.
«Lammet finanssektoren» gjelder Russlands internasjonale banktilgang, ikke globalt system. Land som Iran, Myanmar og Venezuela utvikler nå egne betalingsløsninger.
Hva betyr dette for de som støtter Russland?
Flere av landene som var til stede i Moskva søker:
Å svekke vestlig dominans i global politikk.
Økonomisk samarbeid med Russland som alternativ.
En balansepolitikk for egne interesser – uavhengig av Vesten.
Noen risikerer sekundærsanksjoner, andre har allerede mistet vestlig kredittilgang.
Deltakeroversikt og sanksjonsstatus
Bruker du mobil – bruk fingeren og scroll mot høyre og opp /ned for å se på .
| Land | Leder | Relasjon til Russland | Sanksjonsstatus |
|---|---|---|---|
| Armenia | Nikol Pashinyan | CSTO, økonomisk avhengig | Ingen |
| Belarus | Alexander Lukashenko | Nært politisk og militært samarbeid | Under sanksjoner |
| Brasil | Luiz Inácio Lula da Silva | BRICS-partner, økonomisk samarbeid | Ingen |
| Burkina Faso | Ibrahim Traoré | Militært samarbeid | Ingen |
| Kina | Xi Jinping | Strategisk partner | Ingen |
| Kongo (Rep.) | Denis Sassou-Nguesso | Militær og økonomisk handel | Ingen |
| Cuba | Miguel Díaz-Canel | Historisk allianse | Under sanksjoner |
| Egypt | Abdel Fattah el-Sisi | Våpen- og energisamarbeid | Ingen |
| Etiopia | Taye Atske Selassie | Energi og infrastruktur | Ingen |
| Iran | Ebrahim Raisi | Strategisk partnerskap | Under sanksjoner |
| Kasakhstan | Kassym-Jomart Tokayev | EAEU, CSTO-allianse | Ingen |
| Kirgistan | Sadyr Japarov | Avhengig av Russland | Ingen |
| Mongolia | Ukhnaagiin Khürelsükh | Nøytral balansepolitikk | Ingen |
| Myanmar | Min Aung Hlaing | Våpenkjøp | Under sanksjoner |
| Palestina | Mahmoud Abbas | Politisk støtte | Ingen |
| Serbia | Aleksandar Vučić | Historisk bånd | Ingen |
| Slovakia | Robert Fico | EU-medlem, kritisk til sanksjoner | Under sanksjoner (EU) |
| Tadsjikistan | Emomali Rahmon | CSTO-avhengig | Ingen |
| Turkmenistan | Serdar Berdimuhamedow | Energihandel | Ingen |
| Usbekistan | Shavkat Mirziyoyev | Balanse mellom Vesten og Russland | Ingen |
| Venezuela | Nicolás Maduro | Langvarig allianse | Under sanksjoner |
| Vietnam | Tô Lâm | Våpenhandel, teknologi | Ingen |
| Zimbabwe | Emmerson Mnangagwa | Økonomisk samarbeid | Under sanksjoner |
| Abkhasia | Badra Gunba | Separatistregion, støttet av Russland | Ikke anerkjent |
| Republika Srpska | Milorad Dodik | Pro-russisk, separatistisk ledelse | Delvis sanksjonert |
| Equatorial Guinea | T. Obiang Nguema Mbasogo | Energisamarbeid | Ingen |
| Guinea-Bissau | Umaro Sissoco Embaló | Politisk støtte | Ingen |
| Sør-Ossetia | Alan Gagloev | Separatistregion, støttet av Russland | Ikke anerkjent |
| Nord-Korea | Delegasjon | Militært samarbeid | Under sanksjoner |
Kilder sier at
-
Aserbajdsjan: President Ilham Aliyev kansellerte besøket 7. mai.
-
Laos: Generalsekretær Thongloun Sisoulith kansellerte.
Forhandlinger og psykologiske barrierer
11.mai foreslo Putin direkte forhandlinger i Istanbul – uten forhåndsbetingelser. Zelenskyj svarte at en våpenhvile må komme først.
I territorielle konflikter er diplomati ofte utilstrekkelig. Begge parter frykter å tape ansikt. Uten internasjonal pressmekanisme, reell tillit eller militær utmattelse, vil slike samtaler ofte ende i fastlåste runddanser.
Hva nå?
Europa truer med nye sanksjoner. Russland søker nye partnere. Samtidig deles verden i blokker igjen – én dollarbasert, én multipolar. Spørsmålet er ikke lenger hvem som har rett, men hvem som har rekkevidde, tilgang og utholdenhet.
Sanksjonspress alene stopper ikke en skyttergravskrig.
Det kan svekke kapasitet på lang sikt, men i en fastlåst terrengkrig med okkupasjonsambisjoner og territoriell stolthet, må sanksjoner følges av:
Militære realiteter på bakken (tap, ressursutmattelse)
Indre politisk press
Troverdige forhandlingstilbud
Endringer i internasjonal maktbalanse
Uten dette blir sanksjoner mer et moralsk og symbolpolitisk pressmiddel, enn et verktøy for faktisk slutt på krigshandlinger.
Så spørsmålet ingen kanskje våger å spørre om i media: Hva holder politikerne og pratemakerne som ikke vil blø for Ukraina på med egentlig i sin aktive møtevirksomhet for tiden?
Den uavhengige skribenten reflekterer med håp om fred og stiller spørsmålet:
“Hva betyr egentlig sanksjonspress – militært sett – i dagens fastlåste skyttergravskrig?”
Hva sanksjoner faktisk rammer logistikk og produksjonskapasitet – men ikke slagmarken direkte
Sanksjoner er først og fremst langsiktige virkemidler. De påvirker:
Industrikapasitet (produksjon av våpen og ammunisjon)
Import av mikrobrikker, presisjonsdeler og høyteknologi
Valutatilgang og evne til å kjøpe utenlandske komponenter
→ Men dette påvirker ikke nødvendigvis en pågående skyttergravskrig direkte – der soldatene allerede er utstyrt, frontlinjen er etablert, og store våpenlagre er tilgjengelige.
Militærstrategisk effekt: Forsinket, ikke akutt
Sanksjoner er et strategisk pressmiddel, men de:
Kan ikke stoppe pågående offensiver eller forsvarslinjer med umiddelbar virkning.
Har begrenset verdi hvis målet er å tvinge frem en rask våpenhvile.
Kan motivere til eskalering, ikke forhandling, om ledelsen oppfatter det som eksistensielt press.
Psykologisk og taktisk respons: Parter graver seg dypere ned
Når:
Russland har sterke reserver og fortsatt produksjon via kinesiske og iranske forsyningslinjer,
Ukraina er støttet av vestlige våpen og finansiering,
→ Da blir sanksjonene i seg selv ikke et våpen som flytter fronten, men et pressverktøy som kanskje:
Svekker evnen til langsiktig modernisering av hæren,
Tvinger frem prioritering av volum over presisjon,
Øker avhengigheten av allierte (f.eks. Kina for Russland, NATO for Ukraina).
Risiko: Når diplomati kobles med virkemidler som ikke virker direkte
Fra et militærstrategisk synspunkt kan sanksjoner oppfattes som:
Lite relevante for offiserer i felt, som bare forholder seg til tilgjengelige ressurser.
En distraksjon for ledelsen, hvis det ikke ledsages av realistiske, forhandlingsklare kompromisser.
Motiverende for hardlinere, som bruker sanksjonene som bevis på at “landet er under angrep fra Vesten”.
