Er praten om renter og svak kronekurs egentlig litt tøvete?
I denne refleksjonen stiller Freelance Kjell spørsmål ved om Norges økonomiske debatt blir for snever når renter, inflasjon og svak krone forklares uten å se nærmere på Oljefondets valutahandel. Kan store valutatransaksjoner, fondets verdi i norske kroner og Norges Banks rolle påvirke kronekursen mer enn folk flest får inntrykk av?
Hver gang den norske kronen svekkes eller styringsrenten justeres, fylles mediebildet med økonomiske analyser og politiske debatter om hvorfor dette skjer og hvilke tiltak som bør iverksettes. Men hva hvis mye av denne praten egentlig bommer på den største enkeltfaktoren? Hva om det ikke er renter, handelsbalanse eller statsbudsjett som driver kronekursen mest – men snarere hvordan Oljefondet håndterer sine valutatransaksjoner?
Her stiller jeg som en “ikke økonom” skribent relevante spørsmål som burde reflekteres og kanskje bekrefte/avkrefte av de ansvarlige politikere og byråkrater? Og hva mener media – og bank økonomene?
Oljefondets rolle – en undervurdert faktor?
Ved utgangen av 2024 var Oljefondets verdi 19 742 milliarder kroner. Av dette utgjorde valutabevegelser alene
3 548 milliarder kroner i gevinst. Med andre ord var valuta en større faktor for fondets resultat enn de faktiske oljepengene som ble tilført. Dette burde vekke en større debatt om hvordan fondets valutaveksling påvirker kronekursen.
Når staten får inn oljeinntekter, skjer følgende prosess:
-
Oljeinntektene mottas i utenlandsk valuta (USD, EUR, etc.).
-
En del veksles til norske kroner for å dekke statsbudsjettets bruk av oljepenger.
-
Deretter veksles store summer tilbake til utenlandsk valuta fordi Oljefondet investerer nesten utelukkende i utenlandske aksjer og obligasjoner.
Denne prosessen betyr at Norges Bank og en liten gruppe beslutningstakere i realiteten styrer store deler av valutabevegelsene i Norge. Under vel 10 personer har innflytelse over timingen og størrelsen på disse valutavekslingene, noe som kan ha langt større effekt på kronekursen enn rentebeslutningene i Norges Bank. Disse personene inkluderer:
-
Sentralbanksjef: Ida Wolden Bache
-
Leder for Norges Bank Investment Management (NBIM): Nicolai Tangen
-
Finansminister: Jens Stoltenberg
-
Statsminister: Jonas Gahr Støre
-
Økonomiske rådgivere og valuta spesialister i Finansdepartementet og Norges Bank (blant dem viktige aktører i Norges Banks valuta seksjon og analytikere i NBIM, selv om ikke alle navn er offentlig kjent).
Svak krone: en villet politikk eller utilsiktet konsekvens?
Når valutabevegelser bidrar til store verdi gevinster for Oljefondet, skapes en interessant dynamikk:
-
En svak krone øker verdien av fondet i NOK (fordi fondets verdier er i utenlandsk valuta).
-
Men en svak krone reduserer kjøpekraften til folk flest, øker importprisene og bidrar til høyere inflasjon.
-
Resultatet? Norges Bank må holde rentene høye for å bekjempe inflasjon, noe som gir dyrere lån og boliglån.
I praksis kan det dermed se ut som det er i fondets interesse at kronen forblir svak, fordi det øker den bokførte verdien i norske kroner. Dette skaper en asymmetri mellom fondets “suksess” og befolkningens økonomiske situasjon.
Bukken og havresekken?
Den typiske økonomiske debatten i Norge dreier seg om at kronekursen styres av renter, handelsbalanse og internasjonale faktorer. Men hvis Oljefondet automatisk veksler enorme beløp uavhengig av valutakurs, blir markedet i praksis manipulert av en mekanisk prosess som ingen egentlig har stilt store spørsmål ved.
Dersom målet er å skape en stabil norsk økonomi med lavere renter og høyere kjøpekraft, burde ikke debatten handle mer om hvordan vi håndterer valutavekslingen av oljepenger?
Hva kan gjøres?
(Her er generell innspill med forbehold at alle prosesser ikke er kjent.)
For å skape en mer forutsigbar kronekurs og økonomi, bør vi vurdere:
En mer strategisk valuta vekslings modell – unngå store transaksjoner på én gang, fordele vekslings volumet bedre. Generelt se etter forbedringspunkter i prosessene, også de som er på autopilot.
Økt åpenhet om valutapolitikken – hvem tar beslutningene, og hvilke vurderinger ligger bak?
Bedre balanse mellom fondets interesser og nasjonens økonomiske stabilitet – kan vi sikre en stabil NOK uten å svekke fondets langsiktige mål?
Skribentens oppfordring og konklusjon
Den norske debatten om renter og kronekurs kan til tider virke noe forenklet.
Egentlig er det kanskje veldig komplisert og teorier som er gamle kan være utgått på dato i den nye verden.
Det hjelper lite å justere renten dersom Oljefondets valutahandel samtidig svekker kronen. Når valutabevegelser i 2024 alene skapte verdier som tilsvarer over 30 % av fondets totale resultat, er det rimelig å spørre om den egentlige valutapolitikken i Norge styres av sentralbankens rente vedtak – eller av mekaniske valutavekslinger i et fond på autopilot.
Jeg er ingen økonom fag mann, men reflekterer og tror at artikkelen min nok berører et lite diskutert tema.
Er du fagmann, politikeren eller journalisten som leser dette, hva tenker du?
Når kanskje kun svært, svært få til dels ukjente økonomiske rådgivere og valuta spesialister i Finansdepartementet og Norges Bank IKKE har/får personlig konsekvens ansvar eller ansvar på tap på valuta grunnet dårlig “timing” eller feilvurderinger, som nettopp grunnet store verdi transaksjoner påvirker kronekursen (les våre liv), så er det behov for å reflektere over dette hvis sikkerhetene, risikoen og avvik ikke skulle være ivaretatt godt nok. Er vekstmål verdiene i fondet viktigere enn faktisk eiernes (som er oss) levevilkår?
Kanskje er det på tide å diskutere dette mer inngående?
Pingback: Oljefondet er vårt – men er det fortsatt vi som bestemmer? – Freelance Kjell