Finansministerens politikk argumentasjoner om økte drivstoff priser er tøv.
“Vi spør AI” kronikk med AI data analyse .
Redigert av skribent Kjell E. Larsen
Vi er i en krigs sone der enegrgi forsyning påvirker verdensøkonomien .
Norge er vinneren, og opp i alt dette driver vår Finansminister og tåkelegger situasjonen med å ikke fjerne avgifter eller komme med tiltak. Enten så er finanministeren ikke troverdig for folk eller land eller så er han hjernevasket . Dette er ren matmatikk og han kan foruten å støtte seg på de som vil ha mere penger til staten og sløseriet , faktisk selv spørre kilder.
Ja kanskje det er på tide og bytte ut idiot idelogi og gammel “melkeku lære” med et AI spørsmål, Stoltenberg.?
Du benytter nå frasen om at 4 kroners økningen utgjør kun 240,- kroner ekstra pr. måned.
Etter at jeg skriver dette er kanskje prisen mer enn doblet .Hva skjer de neste uker og dette året?
Det betyr ikke mindre at matematikken viser klart at poltikken er tøv og IKKE gir mindre grunn til å si at helhetsynet for sosialøkonomi for folket ikke eksisterer.
Vi har sett det før; land som Spania og andre med vanskelig byråkrati løser saken på dagen!
Det er KUN uvilje og ikke praktisk eller umuligheter med fortsatt økonomisk gevinst for landet som hindrer avgifts fritak eller senkning nå !
Matematikken og helhet får min fokus i denne kronikk i serien “vi spør AI” for å hente fakta data.
«Vi spør AI»: 4 kroner er ikke 240 kroner – det er et system som vinner på seg selv.
Når finansministeren gjentatte ganger i Storting og i Debatten på rikskanalen forklarer at en økning på 4 kroner per liter drivstoff «bare» betyr rundt 240 kroner mer i måneden for folk flest, høres det betryggende ut. Nøkternt. Kontrollerbart. Nærmest ubetydelig. Men det er også et regnestykke som skjuler mer enn det forklarer. For hva ligger egentlig bak dette tallet?
60 liter i måneden – et realistisk utgangspunkt?
240 kroner ekstra per måned bygger på ett premiss: at en gjennomsnittlig bilist bruker 60 liter drivstoff i måneden.
Det kan stemme for noen. Men for svært mange – pendlere, barnefamilier, distriktsboere – er forbruket betydelig høyere. 80, 100 eller 150 liter er ikke uvanlig.
Dermed blir også regnestykket et annet:
• 100 liter → 400 kr ekstra per måned
• 150 liter → 600 kr ekstra per måned
Allerede her ser vi at «240 kroner» er et minimumsanslag – ikke et gjennomsnitt.
Det store paradokset: Staten betaler – og tjener !
Så flytter vi blikket bort fra privatøkonomien – og over på det som sjelden nevnes:
Hva betyr 4 kroner ekstra per liter for offentlig sektor?
Basert på nøkterne anslag:
• Offentlig sektor får rundt 15–25 millioner kroner mer i drivstoffkostnader per måned
• Dette tilsvarer 200–300 millioner kroner i året
Men her oppstår et paradoks:
Av disse 4 kronene er omtrent 60–70 % avgifter og mva.
Det betyr at:
• Staten tar inn 12–14 millioner kroner per måned
• Den reelle merkostnaden er langt lavere
Med andre ord:
Det offentlige betaler mer – men staten tjener enda mer!
Kommunene: Kostnader uten inntekter
Dette slår spesielt skjevt ut for kommunene.
En typisk kommune kan få:
• 30 000 – 500 000 kroner i økte månedlige kostnader
• Avhengig av størrelse og kjøremønster Men kommunene får ikke avgiftsinntektene tilbake.
De sitter igjen med regningen – mens staten sitter igjen med inntektene!
Dette er ikke bare et regnestykke. Det er en systemeffekt.
Avgifter på avgifter – ren matematikk
Drivstoffpriser har en innebygget mekanisme som sjelden diskuteres tydelig:
• Først legges særavgifter på (CO₂, veibruk)
• Deretter legges 25 % mva på toppen av hele summen Det betyr at:
• Når prisen øker, øker også mva automatisk
• Når avgiftene øker, øker også mva på avgiftene
Dette er ikke politikk. Det er matematikk !
Resultatet er likevel politisk:
Staten tjener mer hver gang prisen øker – uansett årsak.
Hva tjener staten totalt?
Hvis vi løfter blikket til hele Norge:
• Rundt 2 millioner fossile biler
• Pluss varebiler og næringstransport
Gir en prisøkning på 4 kr/liter:
Flere milliarder kroner i økte årlige inntekter til staten !
Samtidig:
• Betaler privatpersoner mer
• Betaler næringslivet mer
• Betaler offentlig sektor mer
Alle betaler inn. Én aktør får hoveddelen tilbake.
Internasjonalt perspektiv.
I andre land – ofte med langt svakere økonomi enn Norge – har man i krisetider valgt å:
• redusere drivstoffavgifter
• skjerme næringsliv
• lette belastningen for husholdninger
I Norge gjør vi det motsatte. Til tross for:
• enorme oljeinntekter
• historisk sterke statsfinanser
Helhetstenkningen som mangler
Dette handler ikke om 4 kroner. Eller 240 kroner. Det handler om hvordan man velger å se – eller ikke se – helheten:
• Privatøkonomi isoleres
• Offentlige kostnader ignoreres
• Statens inntekter problematiseres ikke
Og midt i dette står et system hvor:
Staten er den klare vinneren.
Kommunene er tapere.
Innbyggerne betaler fra begge sider.
Hvis staten tjener milliarder på økte drivstoffpriser – samtidig som både innbyggere, næringsliv og offentlig sektor får høyere kostnader:
Er dette da en utilsiktet effekt – eller en ønsket konsekvens?
Kanskje er det på tide at flere enn finansministeren begynner å «spørre AI».
For regnestykket er ikke komplisert. Det er bare ikke fortalt i sin helhet.
Del gjerne kronikken med kildehenvisning og/eller si din mening under her.
