Forstår vi den faktiske historien og de ulike gruppenes roller i Israel konflikten?
Det er kanskje lett å bli engasjert og mene ting i denne vanskelige konflikten for mange.
Jeg erkjenner at jeg kan for lite til å uttale meg, men jeg forsøker å se ting fra begge sider og om det er sømmelighet og logikk og ikke bare ideologi og tradisjon styrt. Vold og krigshandlinger på begge sider aksepteres blindt og raskt bare det er til fordel «den riktige part» selv om uskyldige sivile blir offrene. Tydelig er det mye politikk propaganda som vil at vi skal sluke alt rått som kommer frem i media. Ikke minst her i Norge. Skal man engasjere seg? Uansett krig, terror og sivile tap, så er det en forferdelig kostnad for alle som ingen ensidig kan bare gi en part skyld eller ansvar for. Og vi må heller ikke glemme de støttende parter på begge sider.
Den israelsk-palestinske konflikten er en av de mest langvarige og komplekse i moderne historie, med dypt rotede historiske årsaker. Libanesere, palestinere og arabere generelt har alle spilt en viktig rolle i regionens historie, både før og etter opprettelsen av Israel. Dette er en konflikt med politiske, religiøse og nasjonale spenninger som former dagens realiteter nå hver dag. Skal vi tørre og si noe om dette og mene noe når det er så komplisert?
USA har stor påvirkning i regionen og ikke minst Israel. Iran har egne organiserte grupper i Libanon og i Palestinske områder. Det er ser ut som den norske regjering støtter mest Palistinerne.
Forstår vi egentlig de ulike rolle innehavernes faktiske agenda?
Bør FN mer inn i konflikten basert på gamle resolusjoner og Libanon? F.eks. med hensyn på at gisler ble tatt burde jo FN med en gang satt inn ressurser/styrker for å bringe dem tilbake tenkte jeg spontant. Kanskje Israel da hadde kunne unngått å sette egne og andres liv i fare for å finne gisler og fange terrorister? Vel, feil tanke sier vel noen som er A4 eller fordi det er mye jeg ikke vet. Eller var det dumt tenkt p.g.a. at vetoretten hadde blokkert noe slikt? Hva har vi FN til ?
Hvem leverer våpen til hvem nå og hvem har reell kontroll på logistikk, varer, penger, korrupsjon og tidligere og fremtidig entreprenørskap for Palestinerne? Hvem har finansiert alle våpen og tunneler til en “ikke eksisterende” stat eller del av terror organisasjon”? Hvorfor klarer man og ikke legge press på at noen ikke skal benytte sivile områder/bygninger som f.eks. skoler og sykehus som baser for militære operasjoner? Hvem har fakta her?
Hvem styrer hvem i stor poltikken? Hva med barna og deres fremtid på begge sider?
Ja, det finnes utrolig mange “bedrevitere” til mange spørsmål. Må alle mene noe om dette?
“Fake news”, profesjonell påvirkning og politisk korrekthet forsøker å styre oss!
Jeg holder ikke med noen, men jeg mener vel at stikkord som å forsvare seg, hente gisler, stoppe terror og det å benytte sivile som skjold gir forklarings referanser. Hvor er de Palestinske myndigheter som ikke skal støtte terror? Hvem er hvem, og hva er hva? Er svaret på at det var dårlig etterretning at noen ville dette i Israel, eller ville motstander demme opp for kommende nye regionale normaliserings avtaler og samarbeide med Saudi Arabia etc. Er det en plan bak det meste fra begge sider? Det er utrolig mange eksperter som mener mye om denne konflikten. Noen har tunnelsyn og klarer ikke se helhet, men diskutere basert på noe man kun har hørt uten egen intelligent refleksjon. Jeg ønsker bare fred og heier på de som bidrar til å bringe fred inn i regionen! Nei, dette kan jeg for lite om. Det er likevel ikke vanskelig og se at idelogi og kultur holdninger på begge sider gir rare ulogiske svar. Det er også rart at f.eks. den norske stat kanskje bryter grunnloven ved å ha støttet en terrorist organisasjon med våre skattepenger.
At mange vil ha 2 stats løsning er vel forståelig. At noen vil støtte terror organisasjoner fremfor formelle myndigheter er merkelig, men er det begrunnet i at uten en stat kan heller ikke internasjonale lover og FN mandatet benyttes? Hvorfor er engasjerte konflikt debattanter uenig i historiske fakta?
Er okkupasjons beskrivelsene fra en vunnet krig eller kjeltrings streker av annen manns eiendom?
Hva med “follow the money” i storpolitikken her også, og hva med nye store gassfelter utenfor Gaza ?
Hvorfor skal “skrivebords konflikt løsere” fra venstresiden mene noe om strategisk krigføring?
Skal man diskutere og fortelle om taktikken og alt i forkant i media? Selvfølgelig ikke!
Målet til profesjonelle soldater som risikere sitt eget liv for landet skal ikke styres av tv studio venner som hverken har vært i militæret eller løst matte oppgavene på skolen eller hatt resultat -og strategi orienterte jobber/erfaringer!
Nei, jeg spør min AI om å skissere grupper og litt historie her basert på hva og hvem som er Israel.
Kanskje jeg blir klokere. Denne debatten er jeg uansett klok nok til å ikke delta og mene noe bestemt om uten at jeg reflekterer mer over fakta og kan tenke godt nok om saken på egne vurderinger. Det kan jeg ikke i dag, heller ikke etter innhenting av mer fakta. Jeg håper at mine spørsmål kun bidrar til debatt uten at det har såret noen.
Uansett, jeg vil ikke at sivile skal lide og at Norge skal dumme seg ut eller sløse mer av våre penger inn i denne konflikten dersom man ikke har sømmelig resultat krav kontroll og faktisk demokratisk støtte av det norske folk for å gjøre det.
Her er AI svaret som jeg deler.
Hvem var først i landet som man idag kaller Israel ?
Området som i dag kalles Israel har en lang og kompleks historie, og mange ulike folk har bebodd dette området gjennom tusenvis av år. De første menneskene i regionen var sannsynligvis nomadiske stammer i forhistorisk tid, lenge før etablerte sivilisasjoner.
Blant de tidlige kjente sivilisasjonene i regionen var kanaaneerne, som var en semittisk folkegruppe som levde i området rundt 3000 f.Kr. Dette området ble senere invadert og bebodd av en rekke andre folkegrupper, inkludert egyptere, filistere, israelitter, assyrere, babylonere, persere, grekere, romere, arabere, korsfarere, mamelukker og osmanere, avhengig av tidsepoken.
Historisk sett er israelittene, etterkommerne av Abraham ifølge Bibelen, en av de mest kjente folkegruppene som etablerte et kongedømme i dette området, først under kong Saul, og senere under kong David og kong Salomo rundt 1000 f.Kr. Dette området har siden vært under kontroll av mange imperier og folk før staten Israel ble grunnlagt i 1948.
Området som utgjør dagens Israel og Palestina
Historien om området som i dag utgjør Israel og Palestina er ekstremt kompleks og innbefatter en rekke folkegrupper, inkludert libanesere, palestinere og arabere. For å forstå den faktiske historien og de ulike gruppenes roller, er det viktig å gå gjennom flere epoker – både før og etter opprettelsen av staten Israel i 1948.
Tidlig historie og bosetning
Som nevnt tidligere var kanaaneerne blant de tidligste kjente folkene som bodde i regionen. Dette var i det området som senere ville bli delt inn i ulike nasjoner, inkludert dagens Israel, Palestina og Libanon.
Libanesere: Området nord for dagens Israel, kjent som Fønikia (nå Libanon), ble befolket av fønikere. De var handelsfolk kjent for sine maritime ferdigheter og etablerte en rekke handelsbyer langs Middelhavet, blant annet Byblos, Sidon og Tyrus. Fønikerne påvirket kanaaneerne kulturelt og økonomisk, og de hadde en betydelig tilstedeværelse i regionen.
Palestinere: Palestinernes historiske røtter går tilbake til de filistinske folkene, som bosatte seg i kystområdene av det sørlige Levanten, inkludert Gaza. Over tid utviklet det seg en identitet knyttet til det arabiske Palestina, spesielt etter den arabiske erobringen på 600-tallet. Palestinerne identifiserer seg som en del av den større arabiske verden, men med en distinkt kulturell og historisk tilknytning til området.
Arabere: Arabernes innflytelse i regionen begynte for alvor etter den islamske erobringen på 600-tallet, da det arabiske kalifatet tok kontroll over store deler av Midtøsten, inkludert det som i dag er Israel, Palestina og Libanon. Denne perioden markerte spredningen av islam og det arabiske språket, og regionen ble en del av det islamske kalifatet. Arabere fra ulike områder slo seg ned her og formet den demografiske strukturen som vi ser i dag.
Etter 1948: Israel og Palestina-konflikten
Opprettelsen av staten Israel i 1948 etterfulgte den britiske mandatperioden og FNs delingsplan, som foreslo en todeling av Palestina i en jødisk og en arabisk stat. Denne planen ble akseptert av den jødiske befolkningen, men avvist av de arabiske nabolandene og palestinerne.
1948 og Nakba: For palestinerne er opprettelsen av Israel knyttet til Nakba (“katastrofen”), da mange palestinske arabere ble fordrevet fra sine hjem, enten av militære styrker eller som følge av frykt for kamphandlinger. Rundt 700 000 palestinere ble flyktninger, og mange søkte tilflukt i naboland som Libanon, Jordan, og Syria.
De arabisk-israelske krigene: Etter 1948 har flere kriger mellom Israel og arabiske naboland, inkludert Libanon, Egypt, Jordan og Syria, ytterligere komplisert situasjonen. I 1967, etter Seksdagerskrigen, tok Israel kontroll over Vestbredden, Gaza, Øst-Jerusalem og Golanhøydene – områder som internasjonalt fortsatt er sett på som okkupert.
Libanon og Palestina
Libanon har vært en del av konflikten mellom Israel og Palestina på flere måter. Libanon har tatt imot mange palestinske flyktninger, som i dag utgjør en betydelig del av befolkningen i landet. Flyktningeleirene har vært utsatt for vold, spesielt under den libanesiske borgerkrigen (1975–1990). Israel invaderte Libanon i 1982 for å bekjempe PLO (Palestinas frigjøringsorganisasjon), som hadde baser i landet.
Hizbollah, en libanesisk sjiamuslimsk militærorganisasjon, vokste frem som en motstandskraft mot israelsk tilstedeværelse i Libanon. Konflikten mellom Israel og Hizbollah førte til flere væpnede sammenstøt, særlig i 2006, da det brøt ut en månedlang krig mellom Israel og Hizbollah.
Palestinere og det moderne Israel
Etter Seksdagerskrigen i 1967 har den israelsk-palestinske konflikten handlet mye om Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza. I 1993 ble Oslo-avtalene inngått mellom Israel og PLO, noe som førte til opprettelsen av Den palestinske selvstyremyndigheten, som fikk begrenset kontroll over deler av Vestbredden og Gaza.
Intifadaene: To palestinske intifadaer (opprør) mot israelsk okkupasjon fant sted i henholdsvis 1987 og 2000. Disse opprørene førte til økt spenning og vold, men også internasjonal oppmerksomhet rundt palestinernes kamp for selvstendighet.
Gaza og Vestbredden: Gaza er i dag kontrollert av Hamas, en islamistisk gruppe som er i konflikt med både Israel og den palestinske selvstyremyndigheten. Israel har innført en blokade av Gaza, noe som har ført til en humanitær krise. Vestbredden er delvis kontrollert av den palestinske selvstyremyndigheten, men store deler er fortsatt under israelsk kontroll gjennom militære okkupasjoner og israelske bosettinger.
Libanesere, palestinere og arabere i dag
Konflikten i regionen har etterlatt dype sår blant alle involverte grupper.
Libanesere: Libanon står fortsatt overfor konsekvensene av palestinske flyktningleirer og Hizbollahs innflytelse. Landet har hatt en del oppgjør med Israel, og det er fortsatt en spent grense mellom de to landene.
Palestinere: Palestinerne fortsetter å kjempe for en egen stat, men de er splittet mellom ulike politiske fraksjoner, som Hamas og Fatah. De har også lidd under israelske okkupasjoner og blokader, samt internasjonale forsøk på å løse konflikten gjennom forhandlinger.
Arabere i regionen: Mange arabiske land har opprettholdt en vanskelig relasjon til Israel, men i nyere tid har enkelte, som De forente arabiske emirater og Bahrain, inngått normaliseringsavtaler med Israel gjennom Abraham-avtalene i 2020. Dette har ført til både optimisme og kritikk i den arabiske verden.