Fra enkel budsjettpost til helhetlig konsekvensforståelse – et nytt verktøy for ansvarlig politikk.
Skal politikerne styre økonomien med bind for øynene, eller kan de få hjelp av AI?
Jeg tror det finnes få konsekvensutredninger som er omfattende nok til å se det hele sosial økonomiske bildet av alle vedtak i skattepolitikken.
Det skyldes nok ikke bare idelogi, prioriteringer og interresser av konsevens bestiller, men rett og slett evnen, viljen og praktisk mulighet for å simulere virkeligheten med helhets verdier. Sannsyneligheten er også at ved å bruke AI og helhetlige simuleringsverktøy, kan vi sette punktum for tiltak som løser ett problem, men skaper kanskje nye som vi ikke har sett eller vil se…….
Jeg betrakter likevel tanken her om hva som burde ligge til rette for at samfunnets ombud kunne få litt
AI hjelp. De vil vel få frem fakta og best mulig beslutnings grunnlag?
AI-basert simuleringsmodell for helhetlig vurdering av skatter og avgifter i Norge
Bakgrunn og behov:
Dagens budsjettpolitikk og avgiftsendringer vurderes isolert – tiltak som reduserer én post, overser ofte hvordan effekten slår ut i husholdninger, næringsliv og offentlig sektor samlet. Dette gjelder særlig for tiltak innen:
-
MVA, formuesskatt, arbeidsgiveravgift
-
Grønne avgifter og klimaomlegging
-
Endringer i overføringer og offentlige kutt
Problem:
Statistikk og offentlig utredning klarer sjelden å gi et helhetlig bilde fordi kompleksiteten er for stor.
Politikere og beslutningstakere “ser på enkelttall”, ikke helhetsvirkninger.
Dette fører til vedtak med utilsiktede konsekvenser for vanlige borgere og bedrifter.
Løsning: En AI-basert simuleringsmodell for helhetlig skatte- og avgiftspolitikk
Formål:
Å kunne simulere samfunnseffekten av ethvert politisk forslag eller budsjettendring – ikke bare på papiret, men i praksis.
Modellens hovedmoduler
| Modulnavn | Funksjon |
|---|---|
| 🏠 Husholdningsmodul | Simulerer effekten på ulike typer husholdninger (inntekt, bolig, barn, bil, geografi) |
| 🏢 Næringslivsmodul | Skiller mellom SMB, konsern, distriktsnæringer, eksport – simulerer skattetrykk og investeringsevne |
| 💼 Arbeid og sysselsetting | Vurderer virkning på lønnsomhet ved ansettelse, arbeidstilbud og trygdeavhengighet |
| 🏛 Offentlig sektor-modul | Viser hvordan inntektsendringer påvirker velferdstilbud, byråkrati og tjenestekvalitet |
| 💸 Skatt/avgift-modul | Inneholder dagens skattesystem, MVA-satser, fradrag, skjulte avgifter og trygdekomponenter |
| 📈 Makromodul | Tar hensyn til inflasjon, rente, kapitalflyt, valutarisiko og samlet etterspørsel i økonomien |
| 🌿 Miljø og bærekraft | Måler klimaeffekt, energibruk, sirkulærøkonomiske konsekvenser |
| ⚖️ Fordelingsmodul | Viser hvilke inntektsgrupper, regioner og næringer som vinner eller taper |
| 🧠 Atferdsmodul | Forstår og simulerer faktisk reaksjon: skatteplanlegging, utflagging, forbruksendring |
Eksempel: Hvilke spørsmål modellen kan gi svar på
| Politisk tiltak | Spørsmål modellen må svare på |
|---|---|
| Senke MVA på mat til 5 % | Øker det kjøpekraften for lavinntekt? Kompenseres det i statsbudsjettet? Slår det ut i økt konsum eller sparing? |
| Fjerne formuesskatt | Hvem får gevinst? Øker investeringer i Norge eller flyttes kapitalen til eiendom og passive investeringer? |
| Øke CO₂-avgift på drivstoff | Hvor hardt rammer det distriktene? Øker inflasjonen? Øker bompenger på samme tid? |
| Kutte offentlig sektor med 5 % | Hva skjer med arbeidsledighet, tjenestekvalitet, og hvilken del av befolkningen rammes hardest? |
Kontrollspørsmål for ansvarlig politikk
Et AI-verktøy for simulering skal kunne brukes til å stille disse kritiske spørsmålene før vedtak fattes:
-
Har man vurdert effekten på småbedrifter og gründerklima?
-
Har man analysert samlet skatte- og avgiftstrykk på vanlige husholdninger – ikke bare lønnsskatt, men også skjulte avgifter?
-
Har man sett på samlet belastning av bolig, transport, mat og strøm?
-
Har man inkludert klimaeffekt uten å overse den sosiale prisen?
-
Har man simulert hvordan skatteøkning i ett ledd skaper ringvirkninger i andre?
Neste steg: Fra visjon til virkelighet
AI og datamodeller gir oss i dag teknologisk mulighet til å gjøre det politiske systemet mer ansvarlig og kunnskapsbasert.
Forslag:
At Stortinget, Finansdepartementet, KS og uavhengige fagmiljø samarbeider om en åpen, testbar og simulérbar modell for skattepolitikk – tilgjengelig både for politikere, næringsliv og befolkning.
Konsekvens analyse og utredninger gis det idag av lobbyistene, byråkratene, eksterne konsulenter ….. eller mangler de fleste vedtak simulering og konsekvens forståelse ? Hva er forskjell på å tro med “tunnelsyn” for sine kjernesaker” uten å vite eller det å stå til ansvar for konsekvens begrunnelsen? Bruker Stats etetatene og politikere “Statistisk sentralbyrå” nok i det daglige? Gå inn på ssb.no å se på masse data og info som finnes. SSB har ansvaret for nasjonalregnskapet og annen viktig økonomisk statistikk. Men hvor mange av de 8-900 ansatte simulerer helhet basert på politikernes beslutninger i forkant og i etterkant, er et godt spørsmål. Hvem driver med reell konsekvens analyse i dag, og er den god nok?
Jeg mener at krav til mer helhetsforståelse med større konsekvens analyse bør komme på dagsorden. Det er nok tøft å være moderne politiker når både velgerne og AI ser dem i kortene.
Sløsing og feilslåtte vurderinger i økonomiske beslutninger har alltid vært der. Poenget mitt er når det faktisk ikke er beslutningstagernes egne penger og uansett utfall gir det ingen personlig konsekvens, så hva med å kreve mer konsekvens simulerering før vedtak fattes?
Det kan være vanskelig nok for noen politiske partier å se bort fra fakta tall og opplagt matematikk i idelogien , men kjære politiker : “Du behøver ikke styre økonomien med bind for øynene lengre !“
