Dikt & skriverier

Fullmåne i Alicante

I går /i natt var det fullmåne.  Jeg gikk ut etter en veldig lang dag med koding/tall/web og organisasjonsutvikling.
Litt vind, 60 meter til stranden og månen var skarp og flørtende…. 

Etter at jeg kom inn etter 1, 5 time ble det noen ord som jeg deler her på bloggen.
Jeg la også diktet ut på FB sidene til Team Spain, så måtte justere litt på engelsk versjon (som jeg også legger ved) . 

Fullmåne av Kjell E. Larsen – skrevet natt til 18/10-2024

Fullmånen gir inspirasjon i natt,
vekker tanker og refleksjonens skatt.
Livet gir og tar—vær glad for det vi har,
vannet lokker, i dag er det månen som svar.

Under fullmånens sølvhvite skinn,
hvisker Middelhavet stille inn.
Varme omslutter natten med øm omfavnelse,
mens latter danser gjennom dette livlige landskapets selskapelse.

Stranden våkner, levende og fri,
venner trekker nær, oppslukt i glede og magi.
En bjeffende hund slutter seg til nattens refreng,
mens en gatemusiker hviler, hans melodier går i steng.

Barføtte elskere løper mot havets rand,
jager drømmer der måneskinn glir langs sand.
Høstens kulde hvisker en bittersøt sang,
ekko av slekt og venner når oss med trang.

Fullmånen henger som en lykt så klar,
spinner sølvtråder inn i nattens svar.
Den rører ved sjelen, vekker det dype,
og trekker i hjertet der hemmeligheter sover trygge.

Dens lys avslører det ord ei kan si,
en taus sannhet som skygger gir fri.
Under dens blikk er vi nakne og hele,
mens den hvisker til sjelens stille glede.

En varm vind stryker mitt kinn i natt,
bærer med seg gledende hvisking og
gjør huden oppmerksom og betatt.
Minnene driver som blader i vinden,
hvert ømt minne får hjertet til å binde.

Costa Blanca, min trofaste venn,
et fristed der sårede hjerter finner igjen.
I natt, mens vi bader i månens myke skinn,
la oss verne om dem som finnes i skyggene inn.

For hver sjel under denne grenseløse himmel,
noen finner trøst, mens andre sukker mildt.
La godhet spre seg som bølger mot land,
sammen i ånd, la oss rekke ut en hånd.

 

English version:

The full moon lends its inspiration tonight,
stirring deep thoughts and reflective insight.
Life gives and takes—be glad for what’s near,
the water calls, drawn by the moon’s pull here.

Beneath the full moon’s argent glow,
the Mediterranean whispers low.
Warmth enfolds the night in a tender embrace,
while laughter dances through this lively space.

The beach awakens, alive and free,
friends draw close, immersed in glee.
A barking dog joins the night’s refrain,
as a street musician rests, his melodies wane.

Barefoot lovers dash toward the tide,
chasing dreams where moonlit ripples glide.
Autumn’s chill murmurs a bittersweet call,
echoes of kin and friends reach us all.

The full moon hangs like a lantern bright,
spinning silver threads into the night.
It stirs the soul, awakens the deep,
and pulls at the heart where secrets sleep.

Its light unveils what words cannot say,
a silent truth shadows convey.
Beneath its gaze, we’re bare and whole,
as it whispers to the quiet corners of the soul.

A warm wind caresses my cheek tonight,
carrying whispers of joy and light.
Memories drift like leaves on the breeze,
each tender thought brings us to our knees.

Costa Blanca, my steadfast friend,
a refuge where broken hearts mend.
Tonight, as we bask in the moon’s soft glow,
let us cherish those in shadows below.

For every soul beneath this boundless sky,
some find solace, while others sigh.
Let kindness ripple like waves on sand,
together in spirit, let’s extend a hand.