Hvilke øyne velger vi å se med?
Skribent og foto: Kjell E. Larsen
Perspektiver former virkeligheten
Samfunnsutvikling handler ikke bare om lover, politikk og systemer. Den handler også om hvilke perspektiver vi velger å møte hverandre med. Kan rettssikkerhet, habilitet og tillit styrkes dersom vi tør å utfordre etablerte sannheter og se virkeligheten gjennom andre øyne? Denne refleksjonen tar opp spørsmål som berører både enkeltmennesker, offentlige institusjoner og demokratiet som helhet.
Kan dagens systemer, relasjoner, politikk og domstoler egentlig fornye rettssikkerhet, styrke habilitet og redusere korrupsjon når terskelen for å endre etablerte strukturer og juridisk praksis er så høy?
Er økonomiske disposisjoner – som mange vil omtale som sløsing med skattebetalernes penger – å anse som korrupsjon dersom de ikke er tydelig forankret i vedtak, samtidig som beslutningstakere med tilknytning til saken senere oppnår personlige eller profesjonelle fordeler?
Mange av samfunnets viktigste beslutninger fattes ikke nødvendigvis i Stortinget, men gjennom delegert myndighet i departementer, direktorater, organisasjoner, styrer og internasjonale nettverk.
Når slike vedtak senere etterfølges av verv, posisjoner eller andre fordeler for beslutningstakerne, oppstår et legitimt spørsmål:
Er det tilstrekkelig å spørre om noe er lovlig, eller må vi også spørre om systemet skaper insentiver som undergraver tilliten til det?
Politisk og moralsk kan spørsmålet stilles slik:
Er systemet rigget slik at mennesker på toppen belønner hverandre uten at handlingene nødvendigvis blir ulovlige?
Kritikeren vil si:
«Hvis en minister eller statsleder tar beslutninger som gagner bestemte miljøer, og senere får et attraktivt internasjonalt verv eller andre fordeler, er det i realiteten en belønning – selv om ingen kan bevise en eksplisitt avtale.»
Forsvareren vil svare:
«Personen fikk vervet på grunn av erfaring, kompetanse og nettverk.»
Lovverket er i stor grad bygget for å håndtere tilfeller hvor det finnes tilstrekkelig bevis for en utilbørlig kobling. Dermed kan situasjoner som mange oppfatter som kameraderi, elitefordeler eller interessefellesskap eksistere uten at de blir definert som korrupsjon i juridisk forstand.
Kanskje er dette den viktigste lærdommen:
Spørsmålet er ikke bare hva som er utilbørlig, men hvem som avgjør hva som er utilbørlig nok.
Og dersom ny juridisk praksis eller nye presedenser ikke er ønskelige for systemet selv – hvem skal da utfordre grensene?
Har du meninger om dette , legg gjerne igjen din kommentar nederst på siden.
Nå er det ikke så lett for politikere og byråkrater å skjule seg bak at de ikke har fagkompetanse til å vurdere, har ikke klart å sette seg inn i saken, har ikke mulighet for å se virkningene og konsekvense av eventuelle vedtak osv. . Dette kan de bruker AI til !!
Annonse:
