Hvor mange privatansatte trengs for å finansiere én offentlig ansatt?
Helgens tankespinn – debattinnlegg til refleksjon som jeg først la inn på FB idag,
- Svar på spørsmålet lar seg ikke beregne helt nøyaktig, men vi kan lage et forenklet tankeeksempel.
Anta en privatansatt: Vedkommende skaper verdier som bidrar til å betale for:
* inntektsskatt
* arbeidsgiveravgift
* merverdiavgift (moms)
* selskapsskatt (indirekte via virksomheten) - Et grovt estimat på netto bidrag til staten kan da ligge på omtrent: 250 000–450 000 kroner per år
Med det som utgangspunkt vil man trenge omtrent: 2–3 fullt produktive privatansatte
for å finansiere én offentlig ansatt, dersom de totale kostnadene per offentlig ansatt ligger rundt
700 000–900 000 kroner.
Tallene vil naturligvis variere mellom bransjer, lønnsnivå og verdiskaping, men poenget er å illustrere størrelsesforholdet.
Hvis offentlig sektor vokser uten tilsvarende produktivitetsvekst – særlig innen administrasjon og byråkratiske ledd – kan det være verdt å diskutere mer om sosial innovasjon, prioriteringer og økonomisk bærekraft.
Skattebasen i privat sektor er relativt begrenset sammenlignet med størrelsen på offentlig sektor i Norge.
For å illustrere dette grovt, kan vi anta at rundt 904 000 personer arbeider i offentlig sektor
(uten å gå inn i deltid, offentlig eide selskaper osv., kun for å forenkle regnestykket).
Da blir regnestykket slik:
For å opprettholde et forhold på 2,5 privat ansatte per offentlig ansatt,
trengs det omtrent: 904 000 × 2,5 = 2 260 000 privat ansatte
SSB-tall (4. kvartal 2025) viser følgende:
* Totalt antall sysselsatte: 2 872 855
* Offentlig forvaltning: 907 689
* Privat sektor + offentlig eide foretak: 1 965 166 - Tallene bør få oss til å tenke utenfor A4 boksenom økt syssselsetning og vekst i Offentlig sektor dersom vi ikke har vekst av ansatte i privat sektor i fremtiden!
Dette betyr selvsagt ikke at privatansatte direkte “betaler for” offentlige ansatte, eller at offentlige ansatte ikke bidrar til økonomien. Begge sektorer er en del av samme økonomiske helhet og er gjensidig avhengige. Poenget er heller å løfte en mer prinsipiell diskusjon: * hvor stor offentlig sektor bør være
* hvor mange som må stå i verdiskapende og skattebetalende arbeid
* og hvor stor del av økonomien som skal omfordeles gjennom staten
Hvem mener egentlig at veksten i offentlig sektor bør være slik den er i Norge i dag?
Gir dette noen nye tanker rundt balansen mellom offentlige og private tjenester – og hva vi bør prioritere fremover?
Jeg ønsker å understreke at jeg bevvist her behandler offentlig sektor som ren kostnad der jeg overser tilbakekoblingene i økonomien og blander ulike typer skatter og forenkler produktivitet til person-tall !
Denne fremstillingen er en «mental» modell som ikke gir et presist mål på bærekraft,
og bør forstås som en forenklet måte å illustrere et forhold på.
Derfor poengterer jeg til debattdeltakerne at dette ikke er en eksakt økonomisk fasit, men et tankeeksperiment som må suppleres med andre perspektiver og fakta før man trekker konklusjoner. Målet er å få oss til å tenke litt utenfor boksen.
Nettopp fordi noen kan påstå på tross av tallene her at «høyere offentlig sektor kan gi høyere samlet produktivitet eller mer stabil økonomi og lavere ulikhet».
Økonomer erstatter “antall personer per person”-logikken min sikkert med:
* BNP (hvor stor kaken er)
* produktivitet (hvor effektivt kaken lages)
* skattetrykk (hvor stor del som går via staten)
* sysselsettingsstruktur (hvordan arbeidskraften fordeles)
Det gir selvfølgelig et mer presist bilde fordi det måler verdiskaping og strømmer i økonomien,
ikke bare antall hoder i ulike sektorer.
Jeg ville ha debatt om antall hoder i offentlig sektor som ikke gjelder omsorg/helse oppgaver direkte med bruker , men særskilt administrasjons oppgaver og lederroller som kanskje ikke er innovative, effektive og lite bærekraftig og tåler ikke ytterligere vekst?
Hva tenker du ? Legg igjen din kommentar under .
