Hvorfor biter ørreten dårligst i fellesferien?
“En satirisk og humoristisk observasjonsartikkel som kombinerer min sportsfiske kunnskap
med litt erfaren sportsfiske selvironi.» –Skitt fiske i ferien da !
En vitenskapelig studie av far, fisk, flaks og fullstendig mangel på selvinnsikt
Hvert år skjer det samme.
I juni sitter sportsfiskeren på jobb og drømmer om fjellvann, vakende ørret og tørrfluer som lander mykt som en fjær på speilblankt vann.
I juli står den samme mannen i vaderne klokka 13:47, med 27 varmegrader i lufta, badende unger på alle kanter og en termos med lunken kaffe, mens han mumler:
“Merkelig at det ikke vaker…”
Hjemme har han allerede lovet familien fersk fjellørret til middag.
Det skulle han aldri ha gjort. Fellesferien – ørretens favorittuke
Mange sportsfiskere hevder at fisken slutter å bite fordi “alle ferieidiotene skremmer fisken.”
Dette er delvis sant.
Men dessverre er sportsfiskeren selv en del av ferieidiotene.
Ørreten opplever nemlig fellesferien omtrent som vi ville opplevd å få et kjøpesenter bygget i stua.
Plutselig kommer det:
* fire kajakker
* syv oppblåsbare flamingoer
* tre hunder som elsker å bade
* en svenske med markstang
* en danske med Bluetooth-høyttaler
* og en nordmann som vadere ut til brystet for å nå en fisk som står to meter fra land
Fisken merker dette. Temperaturen – den virkelige synderen
Selv om fiskeren gjerne skylder på alle andre, er temperaturen ofte den største forklaringen.
Ørreten er en kaldtvannsfisk.
Når vannet blir varmt, skjer flere ting:
* Stoffskiftet øker.
* Fisken trenger mer oksygen.
* Samtidig inneholder varmt vann mindre oksygen.
Resultatet?
Ørreten trekker ofte dypere eller oppsøker innløp, bekker og kaldere partier av vannet.
Mens sportsfiskeren står på den mest solbelyste odden i hele fylket og kaster mot månen.
Vannstand – fiskens hemmelige kalender
En annen faktor er vannstanden.
Etter vårflommen finner fisken enorme mengder mat.
Larver, insekter, småfisk og andre godsaker driver rundt som en gratis buffet.
Midt i fellesferien er situasjonen ofte annerledes.
Vannføringen synker.
Mange bekker blir mindre.
Insektlivet endrer seg.
Fisken flytter seg.
Men sportsfiskeren står fortsatt på samme plass som bestefaren gjorde i 1974.
For “her tok farfar en kilosfisk.”
Ørreten sulter ikke
Dette er kanskje den vanskeligste sannheten for sportsfiskere å akseptere.
Ørreten trenger faktisk ikke sluken din.
Den trenger ikke marken din.
Den trenger ikke den nye wobleren til 279 kroner.
Den har allerede spist.
Gjennom sommeren kan den fråtse i:
* døgnfluer
* vårfluer
* fjærmygg
* maur * biller
* gresshopper
* larver
* småfisk
* vårfluer
* fjærmygg
* maur * biller
* gresshopper
* larver
* småfisk
Fisken lever i praksis på en all-inclusive buffet.
Så kommer du med en spinner som roterer som en ødelagt propell og forventer applaus.
Blindfiske – sportsfiskets svar på lotto
Den største hemmeligheten i sportsfiske er at svært mange fisker uten å vite hvor fisken står.
Dette kalles gjerne “aktivt søkefiske”.
Fisken kaller det noe annet.
Blindfiske er i praksis å kaste til områder der man håper det finnes fisk.
Det fungerer. Av og til.
På samme måte som noen vinner på skrapelodd.
Derfor ser man ofte fiskere som står og kaster i seks timer uten et eneste tegn til liv.
Likevel sier de:
“Den står nok der ute.”
Ja.
Kanskje.
Eller kanskje den står 200 meter unna og spiser fjærmygg.
Fluefiskeren – naturens selvutnevnte filosof
Så har vi fluefiskeren.
Han er selvfølgelig ikke som de andre.
Han forteller deg gjerne dette selv.
Minst tre ganger.
Mens slukfiskeren prøver å treffe fisken i hodet med metallgjenstander, hevder fluefiskeren å være i ett med naturen.
Han observerer.
Studerer.
Tolker.
Analyserer.
Han kan stå i en halvtime og diskutere om vaket skyldes en Baetis-art eller en fjærmyggpuppe.
Familien hjemme diskuterer samtidig om de må bestille pizza.
Men det finnes faktisk en kjerne av sannhet her.
Tørrfluefiske etter vak er noe helt annet enn blindkasting.
Når fisken vaker, viser den deg:
* hvor den står
* hva den spiser
* når den spiser
Plutselig er det fisken som bestemmer.
Du må lese vannet.
Forstå insektene.
Tolke strømmen.
Velge riktig flue.
Presentere den riktig.
Og hvis du gjør alt perfekt?
Da kan fisken fortsatt ignorere deg.
Den brutale sannheten
De fleste ørreter som ikke biter i fellesferien er ikke redde.
De er ikke sinte.
De er ikke spesielt imponert.
De bare har det bra.
De står i kaldt vann.
Spiser naturlig mat.
Og ser en konstant strøm av sportsfiskere komme og gå.
Noen med mark.
Noen med sluk.
Noen med sluk.
Noen med flue.
Alle med optimisme.
Skribentens konklusjon
Neste gang du står ved fjellvannet i juli og ikke får fisk, husk:
Det er ikke nødvendigvis temperaturen.
Det er ikke nødvendigvis vannstanden.
Det er ikke nødvendigvis utelands turister.
Det er ikke nødvendigvis familien som forventer ørretmiddag.
Det kan rett og slett være at du, som resten av oss, driver med verdens mest avanserte form for naturbasert gambling.
Forskjellen er bare at fluefiskeren bruker mer latin når han taper.
