Jeg har gitt eiendommer på månen i gave.

Hva sier internasjonal romrett?

Den viktigste traktaten som regulerer eierskap i verdensrommet er Outer Space Treaty fra 1967, ratifisert av over 100 land, inkludert Norge. Denne traktaten fastslår at verdensrommet, inkludert månen, er “provinsen til hele menneskeheten” og ikke kan gjøres krav på av noen nasjon, enten ved suverenitet, bruk, okkupasjon eller andre midler.

Traktaten nevner ikke eksplisitt privatpersoner eller selskaper, men artikkel VI sier at stater er ansvarlige for aktiviteter i verdensrommet, også de som utføres av ikke-statlige aktører, og at slike aktiviteter krever godkjenning og kontinuerlig tilsyn av den aktuelle staten. Dette innebærer at privat eierskap til månegrunnen ikke er anerkjent under internasjonal lov.

Dennis Hope og Lunar Embassy

I 1980 hevdet den amerikanske statsborgeren Dennis Hope at han hadde funnet et smutthull i Outer Space Treaty, siden traktaten forbyr nasjonalt eierskap, men ikke eksplisitt nevner privatpersoner. Han sendte brev til FN og USAs regjering der han erklærte eierskap til månen og begynte å selge “eiendommer” gjennom sitt selskap, Lunar Embassy.

Hope hevder at han aldri har mottatt noen innsigelser mot sitt krav, og har solgt millioner av “måneskjøter” til kunder over hele verden. Imidlertid er disse skjøtene ikke anerkjent av noen myndighet eller internasjonal organisasjon, og har ingen juridisk gyldighet.

Moon Estates og andre aktører

Flere selskaper, som Moon Estates Ltd., har også solgt “eiendommer” på månen. Disse selskapene opererer uten noen form for internasjonal anerkjennelse, og deres påstander om eierskap er ikke støttet av juridiske dokumenter eller traktater. Lunar Embassy har til og med advart mot Moon Estates og hevder at de ikke er autoriserte selgere.

Juridisk vurdering

Ifølge eksperter på folkerett, som professor Frans von der Dunk ved Leiden-universitetet, har privatpersoner ikke rett til å gjøre krav på eiendommer på månen. Dette støttes av artikkel II og VI i Outer Space Treaty, som forbyr nasjonal og indirekte eierskap gjennom private aktører. Selv om noen hevder at traktaten ikke eksplisitt forbyr privat eierskap, er det bred enighet om at slike krav nok ikke har juridisk grunnlag.

En morsom gave, men ikke juridisk bindende

Å gi bort en “tomt” på månen kan være en kreativ og underholdende gaveidé, men det er viktig å være klar over at slike skjøter ikke gir noen reell eiendomsrett. De har ingen juridisk verdi og er ikke anerkjent av noen myndighet eller internasjonal traktat. Men det finnes vel heller ikke noe presedens eller rettskraftig dom på dette.

Så lenge man ser på det som en symbolsk gest og ikke en faktisk investering, kan det være en morsom måte å engasjere seg i romfartens fascinerende verden.

Kilder

• UNOOSA: Outer Space Treaty

• Lunar Embassy: Offisiell nettside

• Royal Museums Greenwich: Who owns the Moon?

• Wikipedia: Extraterrestrial real estate