Julebordreferat – ENK Edition 2025

Dato: 13. desember
Sted: Hovedkontoret (leiligheten)
Deltakere: Undertegnede (samtlige roller: ansatt, sjef, tillitsvalgt, verneombud, festkomité, ryddekomité og pauseinnslag)

Velkomst, taler og åpning

Festkomiteen – meg – ønsket alle velkommen med stor entusiasme.
Sjefen – også meg – holdt en altfor lang tale om årets resultater, hvor hovedpoenget var:

• “Du har gjort en formidabel jobb.”
• “Men du må bli mer strukturert.”
• “Og kanskje ta litt mer ferie, men samtidig jobbe mer.”

Applausen var moderat, da salen (jeg) var delt mellom stolthet og spontan irritasjon.

Årets klaging på sjefen

Tradisjonen tro kom årets uformelle klagerunde:

• Sjefen er for streng.
• Sjefen er for snill.
• Sjefen bestemmer altfor mye.
• Sjefen bestemmer altfor lite.
• Sjefen burde gi lønnsøkning.

Alle deltakerne var enige om alle punktene. Dermed ble det enstemmig vedtatt at sjefen må skjerpe seg.

Sjefen noterte dette og sendte det til arkiv – i papirkurven.

Uenighet om mat og drikke

Etter intens forhandling (altså meg som sto og stirret inn i kjøleskapet):

Menyen ble som følger:

• Ribbe (fordi “det er tradisjon”)
• Pinnekjøtt (« den bare stod på menyen – ikke en gang et bilde på jule bordet!”)
• Litt gløgg og tapas (fordi “det var rester fra jule lunchen”)
• Tre typer dessert (fordi ENK har ingen kontroll på seg selv når det gjelder søtt)

Drikkevalg:

• Øl
• Vin
• Brus
• Vann
• En liten akevitt “for å feire innsatsen” .

Alle var fornøyde, alle var misfornøyde, men i sum ble det god stemning.

Underholdning og dans

Musikkansvarlig – også meg – satte på en spilleliste fra 1983 som ingen ba om.
Det ble dans.
Det ble roping.
Det ble allsang.

Ingen ble skadet, ingen ble flørtet med, og ingen gikk over noen grenser – siden ingen andre var der.

Sikkerhetsansvarlig rapporterte om null hendelser. Det er rekord.

Fyllerør og nattlige samtaler

Som på alle julebord endte kvelden med dypsindige samtaler om:

• Livet
• Strategi
• Lønn
• Visjoner for 2026
• Hvorfor sjefen ikke forstår meg (selv om det er jeg som er sjefen)

Ingen kolleger ble sjekket opp, og ingen angrer på noe dagen etter – igjen fordi det ikke var noen der.

Det ble derimot en lang intern diskusjon om lønnstillegg rundt kl. 00:47 der ansatt-meg forhandlet med sjef-meg.
Sjefen svarte profesjonelt:
“Vi tar det i januar.”

Forhandlingen endte med kake.

Prisene for kvelden

Basert på enstemmig avstemning vant deltakerne følgende:

• Årets Innsatspris: meg
• Årets Konfliktløser: meg
• Årets Festbrems: også meg
• Årets Festløve: ja, meg
• Årets Danser: meg, men med tvil
• Årets Ryddehelt: meg (fordi jeg ikke hadde noe valg)
• Årets ‘Klatremus som spør om lønnspåslag etter midnatt’: suverent meg

Det var stor jubel, begrenset til det lokalet kunne tåle.

 Ryddekomiteens arbeid

Ryddekomiteen (meg i sterkt redusert form) tok jobben dagen etter.
Alt gikk bra bortsett fra:

• Et tomt glass i vasken
• En serviett på gulvet
• Ett mysterium: Hvor ble det av de siste pepperkakene?

Dette etterforskes. Ingen mistenkte så langt.

Avslutning og evaluering

Årets julebord ble ansett som vellykket.
Ingen skader.
Ingen konflikter.
Ingen HR-saker.
Ingen skandaler på Facebook eller Snapchat.

Sjefen er fornøyd, ansatt er relativt fornøyd, og alle gleder seg allerede til neste år.