Når jussen møter geopolitikken på Svalbard
Naftogaz kan ha et berettiget juridisk krav mot Russland. Men når et russisk statseid skip tas i arrest midt i Barentsburg, handler saken raskt om langt mer enn penger. På Svalbard er det ikke nok å spørre om et tiltak er juridisk mulig. Vi må også spørre om Norge er forberedt på konsekvensene.
Det russiske skipet «Professor Molchanov» ble 2. september tatt i arrest på Svalbard etter en kjennelse fra Nord-Troms og Senja tingrett. Bakgrunnen er Naftogaz’ forsøk på å få innfridd en internasjonal voldgiftsavgjørelse på rundt 4,22 milliarder dollar, pluss renter og kostnader, etter at selskapets verdier ble overtatt av Russland på Krim.
Det er viktig å bruke riktige ord. Skipet er tatt i arrest som sikkerhet for kravet. Det er ikke endelig konfiskert eller solgt, og ingen av menneskene om bord ble arrestert.
Dette var ikke et politisk beslag
Sysselmesteren gjennomførte tingrettens kjennelse i samme rolle som en namsfogd på fastlandet. Regjeringen og Sysselmesteren er ikke parter i selve tvisten mellom Naftogaz og Russland.
Det blir derfor feil å fremstille saken som om norske politikere bestemte seg for å beslaglegge et russisk skip. I en rettsstat kan heller ikke regjeringen sette en rettsavgjørelse til side bare fordi en fremmed makt reagerer kraftig.
Likevel forsvinner ikke det politiske ansvaret for følgene.
Svalbard er ikke et vanlig sted
Norge har suverenitet over Svalbard, og norsk lov gjelder. Svalbardtraktaten gir borgere og selskaper fra traktatlandene rett til likebehandling, men ikke nødvendigvis immunitet mot norsk rettshåndhevelse.
Samtidig mener juridiske fagfolk ulikt om hvorvidt traktatens særlige bestemmelser kan få betydning i akkurat denne saken. Russland har varslet at avgjørelsen vil bli utfordret. Det endelige juridiske svaret foreligger derfor ikke ennå.
Men jussen er bare den ene siden.
Russland har allerede kalt arresten «piratvirksomhet», innkalt Norges ambassadør og hevdet at russiske interesser på Svalbard blir utsatt for en blokade. Dermed er en sivil tvist på kort tid blitt gjort til en del av den geopolitiske konflikten i nord.
Det er nettopp dette som bekymrer meg.
En juridisk korrekt handling kan samtidig bli brukt som begrunnelse for økt russisk tilstedeværelse, nye krav eller provokasjoner på Svalbard. Det betyr ikke at Norge skal bøye seg for press. Det betyr at norske myndigheter må være forberedt på mer enn selve rettssaken.
Norge må eie konsekvensene
Jeg er bekymret for at dette blir en gavepakke til å eskalere med nye ressurser og provokasjoner på Svalbard! Norges suverenitet hviler på solide folkerettslige prinsipper, men inneholder også utfordringer og juridiske gråsoner. Mens NATO-medlemskap og folkeretten gir betydelige sikkerhetsgarantier, kan hybrid krigføring og geopolitiske provokasjoner skape nye utfordringer. En kombinasjon av strategisk diplomati, forsvarssamarbeid og nasjonal beredskap vil være avgjørende for å beskytte Norges suverenitet i en usikker verdensorden.
Jeg har tidligere stilt spørsmålet: Kan Norges suverenitet bli utfordret i den nye geopolitiske situasjonen?
Denne saken viser hvor raskt juridiske spørsmål, økonomiske krav og sikkerhetspolitikk kan gli over i hverandre.
Naftogaz’ krav kan være legitimt, og arresten kan vise seg å være juridisk korrekt. Men Norge kan ikke nøye seg med å si at staten ikke er part i saken. Norske myndigheter har fortsatt ansvaret for diplomati, beredskap og suverenitetsutøvelse på Svalbard.
En sterk rettsstat skal følge loven. En klok stat må samtidig forstå hva en lovlig handling kan utløse.
Derfor er spørsmålet ikke bare om arresten var korrekt.
Spørsmålet er også om Norge var forberedt på det som kunne komme etterpå.
