Når stormaktene tester – og “spiller på frykt”: Hva gjør vi?
Også i dag er det ny test på vår frykt i det geopolitiske landskapet.
Som senior konsulent i mange miljøer og coach har jeg sett hvordan frykt påvirker mennesker,
team og beslutningstakere.
I geopolitikken brukes frykt like strategisk som diplomati og økonomiske virkemidler.
Spørsmålet er: Hva gjør dette med oss – og hvordan handler vi klokt når frykten bevisst trigges?
Jeg forsøker her å sette ord på enkel fokus i en artikkel, ikke som ekspert på psykologi, krisehåndtering
eller på krigstrategi, men generelt for å kanskje reflektere og dempe panikken.
Hva er frykt – kort forklart
Biologi: Kroppen går i alarmmodus (fight/flight/freeze). Tenker smalere, handler raskere.
Psykologi: Vi overvurderer umiddelbar risiko og undervurderer langsiktige konsekvenser.
Sosial smitte: Frykt forplanter seg via media, sosiale nettverk og ledere vi stoler på.
Atferd: Vi søker enkle svar, sterke symboler og “handlingskraft” – også når det ikke er det klokeste.
Hvordan stormakter “spiller på frykt”
Signaloperasjoner: Synlige militærøvelser, retorikk, uforutsigbarhet.
Informasjonskrig: Desinformasjon, tvil om fakta, fragmentering av fortellinger.
Økonomisk press: Sanksjoner, råvare- og energisjokk som skaper uro hjemme.
Cyber og gråsoner: Angrep som skaper usikkerhet uten å krysse krigs-terskler.
Polarisering: Forsterke interne konflikter slik at demokratier lammes innenfra.
Hva gjør dette med oss?
Individ: Økt angst, beslutningstrøtthet, tunnellsyn.
Organisasjoner: Kortere planhorisont, risikovegring, symbolhandlinger.
Samfunn: Tillit er første offeret. Når vi tviler på hverandre, taper vi strategisk.
Som privatperson: Tips til noen konkrete grep
Bevisst mediediett: Sett av faste vinduer for nyheter; unngå doomscrolling.
Dobbel-kilde-prinsipp: Ikke del før du har to uavhengige, troverdige kilder.
Kjenn egne triggere: Legg merke til hva som skaper uro – navngi følelsen, ikke mate den.
Mikro-beredskap: En enkel plan for økonomi, helse, data og kontaktpunkter reduserer sårbarhet.
Digital hygiene: Sterke passord, 2FA, oppdateringer. Frykt trives i svake systemer.
Samtaler som roer, ikke antenner: Spør nysgjerrig, lytt, unngå “vinn-debatt”-modus.
Scenario-tenkning light: “Hvis X skjer, gjør jeg Y.” Skriv ned tre sannsynlige scenarioer.
Omsorg i praksis: Hjelp nærmiljøet. Å handle verdibasert motvirker maktesløshet.
Refleksjon tips for politikere uten militær bakgrunn.
Beslutningsprinsipper
Tverrfaglige råd: Kombiner militærfag, diplomati, økonomi, teknologi, psykologi.
Red teaming: La et uavhengig team aktivt utfordre premisser og planer.
Forhåndsdefinerte terskler: Avklar på forhånd hva som utløser hvilke tiltak.
Scenario- og konsekvensmatriser: Best/worst/most-likely – med sekundær- og tertiæreffekter.
No-regrets-tiltak: Styrk beredskap, robusthet og allianser som uansett lønner seg.
Kommunikasjon for tillit: Si hva vi vet, hva vi ikke vet, og når vi oppdaterer.
Etiske guardrails: Beskytt sivile, minoriteter og rettsstatlige prinsipper – selv under press.
Lærende system: Etterprøv beslutninger, mål effekt, justér raskt uten prestisje.
Omsorgsperspektivet i geopolitisk uro
Avhumanisering frister under frykt. Motgiften er verdighetsvern og presis språkbruk.
Sårbare grupper først. Tiltak må vurderes på effekt for barn, eldre, syke og lavinntekt.
Psykososial beredskap. Trygge møteplasser, lavterskel-hjelp og tydelig lokal ledelse.
Sjekkliste eksempel : Beslutning under press.
Hva er målet – sikkerhet, avskrekking, forhandlingstid?
Hvilke fakta er sikre/usikre? Hva må verifiseres innen 24/72 timer?
Hvilke alternativer finnes, inkludert å avvente?
Konsekvenser kort/lang sikt – også for sivilbefolkning og økonomi.
Alliert koordinering: Hvem må informeres/forpliktes nå?
Kommunikasjonsplan: Budskap, talsperson, Q&A, oppdateringsrytme.
Etikk og jus: Er tiltaket proporsjonalt og folkerettslig forankret?
Risiko for eskalering/misforståelse: Hvordan demper vi den?
Exit- og evalueringskriterier: Når avslutter/justerer vi?
Loggføring: Sporbarhet for etterprøving og læring.
Spørsmål som holder oss skjerpet
Hvilken del av situasjonen er reell risiko, og hva er iscenesatt?
Hvilke verdier nekter vi å kompromisse på – også når det koster?
Hvor er handlingsrommet vårt større enn vi spontant tror?
Hva kan vi gjøre i morgen som gjør oss mindre sårbare om seks måneder?
Jeg mener at frykt er håndterbart, men også dramatisk utfordrende i vår hverdag for mange. Når det dukker opp nye tema via media i geopolitikken, blir dette “frykt” tema ikke bedre hvis samfunnet og vi mennesker ikke står sammen og snakker om det.
Frykt er menneskelig – og lett å manipulere.
Robusthet bygges når vi kobler fakta og følelser, strategi og omsorg.
På individnivå betyr det øvelse i kildekritikk, ro og lokal handlekraft.
På politisk nivå betyr det å forankre beslutninger i tverrfaglig kompetanse, klare terskler,
etiske rammer og åpen kommunikasjon.
Slik hindrer vi at “fryktspillet” bestemmer vår fremtid.
Husk: Å spre “FRYKT” er også metoden både synlige og usynnelige maktkonsentrasjoner uten
landegrenser benytter ovenfor den globale befolkningen.
Dersom vi lærer oss å vinne over frykten blir det en bedre balansert verden!
Skribent, Kjell E. Larsen, er Senior konsulent & Business Coach,
med også mange års erfaring med såkalt «LifeCoach» i engasjement for OKSAK og Omsorgspatruljen m.m.
Generell person atferd og håndtering
Jeg innhentet info fra Omsorgspatruljen om frykt og hvem som sprer frykt og deler :
Her er en nøktern, praksisnær oversikt over hvilke typer atferd som ofte sprer frykt i relasjoner — og hvordan dette kan henge sammen med kliniske tilstander uten å stemple eller stigmatisere. Poenget er å kjenne igjen mønstre, ikke å diagnostisere noen (det skal helsepersonell gjøre).
Atferd som typisk skaper frykt
Kontroll og tvang: overvåking, begrensning av kontakter, økonomisk kontroll, krav om passord, “du får ikke gå”.
Trusler og skremsler: eksplisitte/implisitte trusler om vold, omdømmeskade, å ta fra barn, selvskade som pressmiddel.
Uforutsigbarhet/raserianfall: små triggere gir stor eksplosjon; partner/kollega går konstant “på eggeskall”.
Gaslighting: benekter fakta, vrir virkeligheten, får andre til å tvile på egne sanser/hukommelse.
Triangulering og isolasjon: setter folk opp mot hverandre, sår tvil om lojalitet, kutter støttenett.
Systematisk nedvurdering: forakt, latterliggjøring, konstant kritikk, “du er gal/ustabil”.
Stalking og overvåkning: fysisk/digital forfølgelse, sporing, uønsket oppmøte.
Mulige kliniske rammer (ikke likhetstegn!)
Disse kan forekomme sammen med, men er ikke definert av, enkelte tilstander. Mange med diagnoser er trygge, gode partnere og kolleger. Det er atferden som er problemet.
Antisosiale/narsissistiske trekk (variasjon i styrke): rettighetsbrudd, utnyttelse, manglende empati/anger; grandiositet, behov for beundring, straff ved kritikk.
Borderline-relatert emosjonskaos: sterk frykt for avvisning kan gi intense svingninger, svart–hvitt-tenkning; noen ganger truende atferd i affekt.
Paranoide/psykotiske tilstander: vrangforestillinger/mistanke kan gi kontrollatferd og aggressivitet når personen føler seg truet.
Alkohol/rus: senker terskel for vold, øker sjalusi, impulsivitet og uforutsigbarhet.
Kompleks traume/PTSD: hyperårvåkenhet kan gi overkontroll og skarpe reaksjoner; relasjonspartner blir “sikkerhetsprosjekt”.
Tvangstanker/angst (sjeldnere fryktspredende, men mulig): katastrofetenkning som smitter, rigid kontroll for å “forebygge fare”.
Viktig: Diagnoser forklarer noe, men fritar ikke for ansvar. Å sette “label” på andre i en konflikt er nesten alltid kontraproduktivt.
Røde flagg – hurtigsjekk
Jeg endrer adferd av ren frykt (ikke gjensidig respekt).
Jeg sensurerer meg selv eller skjuler ting for å unngå utbrudd.
Jeg mister kontakt med venner/familie “for fredens skyld”.
Det jeg sier blir vridd tilbake på meg systematisk.
Økonomi/telefon/lokasjon kontrolleres.
Jeg ser mønster over tid, ikke bare enkelthendelser.
Hvordan håndtere – praktiske grep
Navngi atferden, ikke personen: “Når du sjekker telefonen min blir jeg utrygg” heller enn “du er narsissist”.
Grenser + konsekvens: “Hvis det skjer igjen, forlater jeg samtalen/rommet.” Følg det opp.
Dokumentér mønster skriftlig (dato, hendelse, effekt). Nyttig for egen klarhet og ved behov for hjelp.
Søk tredjepart: nøytral mekling/terapeut/HR. Gå to og to til møter hvis du føler deg utrygg.
Reduser sårbarhet: egen økonomi, passord, 2FA, separate enheter/backup.
Sikkerhetsplan ved trusler: trygt sted, kodeord med venn, nødnumre/krisesenter.
Profesjonell vurdering: oppmuntre til hjelp for rus/traume/psykiske plager – men ikke gjør deg til terapeut.
Tips når du er leder/politiker/HR
Atferdskriterier, ikke psykologisering: definer uakseptabel atferd og sanksjoner.
Lav terskel for varsling og trygge kanaler.
Red teaming: la noen teste om kommunikasjon/struktur skaper rom for fryktkultur.
Opplæring i grensesetting og konflikthåndtering for nøkkelpersoner.
