Norge tjener penger på handels krigen grunnet MVA-beregningen!
Selv om staten i dag tjener på å beregne MVA etter toll, kan en endring av MVA beregningen gi samfunnsøkonomiske fordeler. Hvor er politikerne? Bør ikke dette vurderes?
Er det bare byråkrat økonomene som skal bestemme? Jeg tror svært få ser helhet, ikke av uvilje , men av tunnelsyn syndromet. Er gamle økonomi kompetanse utgått på dato? Hva med litt innovasjon og reelle tall fakta?
Lavere priser kan redusere inflasjons presset, noe som kan føre til lavere renter og økt økonomisk aktivitet. En slik endring vil imidlertid kreve en helhetlig analyse av statens totale inntekter og utgifter. Hvem tar utfordringen?
Hvordan økte toll satser og handelskrig påvirker MVA-beregning i EU, Norden og Norge.
I en tid med økende handelskonflikter og endrede tollsatser, blir det stadig viktigere å forstå hvordan moms (mva/VAT) beregnes i ulike land. I Norge, EU og Norden generelt er det ulike praksiser knyttet til hvordan moms beregnes på importerte varer, spesielt i sammenheng med toll.
MVA-beregning: Før eller etter Toll?
I de fleste EU-land, inkludert Norge og de nordiske landene, beregnes merverdiavgiften på vare verdien inkludert toll. Dette betyr at toll beløpet legges til varekostnaden før mva beregnes. Med andre ord betaler importøren moms på både produktprisen og tollavgiften.
Eksempel:
-
En vare koster 1 000 kr fra USA.
-
Toll på varen er 10 %, altså 100 kr.
-
Total kostnad før mva: 1 100 kr.
-
MVA (25 % i Norge) beregnes på 1 100 kr, ikke kun 1 000 kr.
-
Totalt betalt: 1 375 kr (varepris + toll + mva).
Hvorfor dette systemet?
Grunnen til at toll inkluderes i moms beregningen er at staten ønsker å sikre en full beskatning av den totale kostnaden knyttet til importerte varer. Toll er en avgift på selve innførselen av varen, mens merverdiavgiften er en generell forbruksavgift.
Hvordan handelskrig og økte tollsatser påvirker MVA
Når tollsatsene økes i forbindelse med handelskonflikter, slik vi har sett i den pågående handelskrigen som varsles mellom USA og flere land, øker også mva-belastningen. Høyere tollsatser betyr en høyere avgiftsbelastning totalt sett, siden moms beregnes etter at toll er lagt til.
Eksempel på økt toll og mva-effekt:
Dersom tollsatsen på en vare økes fra 10 % til 25 %, ser regnestykket slik ut:
-
Varepris: 1 000 kr
-
Toll 25 %: 250 kr
-
Totalkostnad før mva: 1 250 kr
-
MVA (25 % i Norge): 312,50 kr
-
Totalt betalt: 1 562,50 kr
NB ! Staten tjener 150 % mer på en slik økning! Er det OK ? Og husk: Dette var bare avgift på importør, så
kommer skatten en gang til på denne prisen + inntekten når du som forbruker kjøper varen. Da får Staten ennå mer!
(Selvfølgelig er det et moms regnskap tilknyttet handelen, men poenget er statens skatt på skatt som hele tiden øker fordi det er prosent styrt.)
Er det ikke slik at politikerne skal beskytte forbrukerne (velgerne) . Dette viser hvordan en økning i tollsatser har en dobbel effekt, både direkte gjennom økt toll og indirekte ved at merverdiavgiften beregnes på en høyere totalpris.
MVA på Toll, inflasjon og styringsrente
Fordi moms beregnes etter toll, øker dette den samlede kostnaden for varer som importeres. Dette påvirker inflasjonen og dermed den norske konsumprisindeksen (KPI). Når KPI øker, vil Norges Bank ofte justere styringsrenten opp for å dempe prisveksten.
Hvor mye påvirker dette inflasjon og rente?
-
MVA på toll skaper en forsterkende effekt på prisnivået, spesielt på importerte varer.
-
Økt inflasjon betyr svekket kjøpekraft, som igjen kan føre til at Norges Bank hever styringsrenten for å dempe etterspørselen.
-
Høyere rente gir dyrere lån og sterkere norsk krone, noe som kan påvirke eksportsektoren negativt.
Eksempel på effekten:
-
Hvis Norge fjerner MVA på toll, vil konsumprisindeksen kunne bli lavere.
-
Lavere KPI betyr lavere inflasjonspress, noe som kan føre til lavere rente på sikt.
-
Lavere rente gir svakere krone, noe som kan være positivt for norsk eksportindustri.
Er det økonomisk lønnsomt for Staten?
I sum tjener staten penger på å kreve MVA på toll, men det har også en kostnad gjennom høyere inflasjon og rente.
Hvis Norge fjerner MVA på toll:
-
Staten taper inntekter fra MVA, men
-
Inflasjonen reduseres, noe som kan føre til lavere rente og økt økonomisk vekst.
-
Lavere priser på importvarer kan øke forbruket, som igjen kan gi økte inntekter fra andre skatter som arbeidsgiveravgift (AGA) og selskapsbeskatning.
Hva må med i en full simulering av Statens netto gevinst?
For å beregne statens faktiske gevinst/tap ved å fjerne MVA på toll må vi inkludere:
Direkte MVA-tap: Hvor mye staten mister i inntekter fra MVA på toll.
Inflasjons effekt: Hvordan lavere priser reduserer KPI.
Renteeffekt: Hvordan lavere inflasjon påvirker styringsrenten.
Kronekursen: En svakere krone kan påvirke eksport og import.
Samlet effekt på statsbudsjettet.
Effekt på forbruk og skatteinntekter:
-
-
Økt forbruk kan gi høyere inntekter fra merverdiavgift på andre varer.
-
Økt økonomisk vekst kan gi høyere inntekter fra arbeidsgiveravgift og selskaps skatt.
En reell simulering av kostnad/gevinst for staten må ta høyde for alle disse faktorene for å avgjøre om en justering i MVA-beregningen er økonomisk fordelaktig for Norge.
-
Vel , prosentregningens forståelse og helhet av “alt” er sjelden med i den politiske debatten. Hvorfor? Jeg som skribent stiller bare spørsmålet.
Ved en handelskrig kan politikerne våre ta grep om skattepolitikken der vi betaler x ganger for samme vare og tjeneste. Vinn-vinn og reelle tall fremfor idelogi og skjulte skatte fakta som faktisk påvirker til syvende og sist den teoretiske rente poltikken, våre lønnsoppgjør, kronekursen og prisindeksen.
Jeg har før nevnt at et lønnsoppgjør gir økte inntekter til staten pga AGA og at redusering av avgifter på strøm og drivstoff ikke ville nødvendigvis vært noe direkte tap for Staten generelt, eller at
diverse skattelette ikke vil gi Staten nødvendigvis et inntektstap, men motsatt…
Vel, i dag var det fakta at Staten tjener på en handles krig dersom man ser kun på den isolerte delen som påvirker og som hele tiden alle politikere er opptatt av. Kanskje på tide å simulere fakta situasjoner .
Vi har AI (KI) hjelp til simulering og bør ha mer fokus på Sosial Innovasjon.
Kanskje på tide at politikerne krever at byråkrati økonomene blir litt forover lente?