Norges domstoler og “barnets beste”og FNs barnekonvensjon.
I mange år trodde jeg som alle andre at Norge var et av de beste landene i verden til å følge FN's Barnekonvensjon, likestilling og "Barnets beste" osv. Slik var og er det ikke. Jeg tenker ikke da konkret på alle dommfellelsene i EMD , negative historier fra Barnevernet eller informasjoner som over år jeg har blitt kjent med via Omsorgspatruljen. Nei jeg tenker på det faktum at Norges lover og domstoler var i uttakt lenge. Nå er det bare rettspraksis, en kjerne i rettsystemet /fagmiljø og presedens som er ansvarlig for uttakten. Jeg lærte også en del som seksjonsleder i Redd Barna i 3 år. Her deler jeg fakta om den rettspraksis og lovverk som har vært gjeldene. Jeg tror dette har påvirker mer enn 20 % av befolkningen inndirekte og direkte i familier, nære relasjoner, venner og på arbeidsplassen. Her er det behov for annen politikk og Sosial Innovasjon !
Tidslinje – barns rett til begge foreldre og norsk lov
1991 – Ratifikasjon
• Norge ratifiserer FNs barnekonvensjon (FN BK).
• Konvensjonen slår fast blant annet:
• Barnets rett til omsorg og kontakt med begge foreldre (art. 9)
• Barnets beste som grunnleggende hensyn (art. 3)
• Foreldres ansvar og likestilling (art. 18)
Dette hadde dessverre begrenset juridisk effekt – konvensjonen hadde ikke direkte hjemmel i norsk nasjonal lov!
2003 – Inkorporering i menneskerettsloven
• Barnekonvensjonen ble tatt inn i menneskerettsloven § 2.
• Den fikk forrang foran annen norsk lov ved motstrid.
• Begrensning: Domstoler kunne fortsatt ikke idømme delt bosted dersom én forelder motsatte seg det.
Barnekonvensjonens prinsipper om barnets rett til begge foreldre kunne ikke håndheves i praksis.
Frem til 2010 – systemsvikt
• Norske domstoler hadde ingen hjemmel til å fastsette delt bosted mot én forelders vilje.
• Barnets rettigheter etter konvensjonen fantes på papiret, men var ikke rettslig gjennomførbare.
• Likestilling mellom foreldre var ikke realisert gjennom domstolene, selv når barnets beste tydet på delt omsorg.
• Forvaltningen (fylkesmann) kunne i noen tilfeller tre inn med avtaler eller vedtak, men domstolene kunne ikke dømme delt bosted.
2010 – Lovendring i barneloven
• Barneloven § 36 endres med virkning fra ca. 1. juli 2010.
• Nye bestemmelser gir domstolene hjemmel til å idømme delt fast bosted også når foreldrene er uenige, dersom det er i barnets beste.
• Dette er første gang norsk lov gir operativ rett for domstolene til å følge barnekonvensjonen på dette punktet.
• Likestilling mellom foreldre blir formelt mulig å gjennomføre gjennom dom, men praksis var fortsatt restriktiv. Poenget er at at delt omsorg nå kunne bli rettskraftig ved dom!
Etter 2010 – fortsatt begrenset praksis.
• Delt bosted ble bruket sjelden i konfliktsaker, men loven åpnet for det.
• Domstolene vurderer fortsatt barnets beste og samarbeidsvilje mellom foreldrene.
• Barnekonvensjonens prinsipper kan nå inngå i vurderingen som rettslig tolkningsmoment.
Poenget for oss som har levd noen år som tror at vi er “verdens beste for barna” :
Mitt kjernepoeng – juridisk presist historisk:
1. FNs barnekonvensjon: Ratifisert 1991, inkorporert 2003.
2. Før 2010: Norsk lov og domstoler kunne ikke praktisk følge konvensjonen for delt bosted eller omsorg.
3. 2010: Lovendring gav domstolene hjemmel – barnekonvensjonen kunne for første gang bli realisert i dom.
4. Etter 2010: Prinsippet om barnets beste og foreldres likestilling er formelt lovfestet, men domstolene brukte det begrenset i praksis.
Status i 2024 og fremtiden
- FN‑barnekonvensjonen er ratifisert av Norge siden 1991 og har forrang i norsk lov siden 2003.
- Artikkel 9 og 18 slår fast at barn har rett til kontakt med begge foreldre, også ved samlivsbrudd – med mindre dette er i strid med barnets beste.
- I norsk praksis er det fortsatt store variasjoner i hvordan denne retten sikres, særlig ved høyt konfliktnivå.
- Delt bosted ble lovhjemlet i 2010, men reell delt omsorg i hverdagen er fortsatt sjelden i konfliktsaker – noe som utfordrer barnets rett til begge foreldre i praksis.
- Prinsippet om barnets beste er grunnleggende i norsk rett, men vurderes ofte i lys av foreldrenes konflikt - her også med advokat triks og kunstig konflikt bevis – ikke barnets relasjonelle behov.
- Utredningsinstruksen fra 2024 krever at offentlige tiltak og lovforslag vurderer barnets beste eksplisitt og systematisk.
- Barneombudet og rettighetsorganer har i nå etterlyst bedre ivaretakelse av barnets rett til medvirkning og kontakt med begge foreldre.
- Det arbeides med en ny helhetlig barnelov (Children’s Act) som kan styrke barns stilling ytterligere i praksis.
