September – piken i sivet
En stund siden jeg snakket med “Piken i sivet” nå, så jeg tok meg en tur i dag.
Grå himmel over vannet i dag,
men hjertet mitt var lunt som en kopp te.
Sivet pustet langsomt,
og du sto der igjen —
rolig, rank, uten hast.
Planer halter,
tidslinjer løsner i kantene,
for mennesker kommer først
når de trenger omsorg, coaching , kunnskap, blikk og tid.
Jeg vet det — og du vet det.
«Vent litt,» hvisker sivet,
«la vinden rydde i tankene.
Det du gir bort i dag,
blir veien din i morgen.»
Så jeg står her med rester fra en sandstorm i luften,
glede i brystet,
og lar kalenderen bøye seg
for det som virkelig betyr noe.
Forretning får vente.
Omsorg får rom.
Og mellom to bølger
nikker du —
piken i sivet —
som om september selv
sa: «Du er på rett vei.»
