Sol ute – podagra inne
Når jeg fikk et sikkert fortjent podagra anfall i natt, ble det et lite dikt på kvelden i dag når den verste smerten hadde gitt seg. Lurer du på hva podagra er, les her.
Spontane ord som et dikt fra Kjell E. Larsen
Solen skinner over terrassen min,
havet glitrer, dagen er fin.
Folk går forbi med lette steg,
mens stortåa mi fører krig mot meg.
Blå himmel, varme, fuglesang,
alt ser ut som Spania sommer en gang.
Men inni foten brenner det,
som om noen har tent et bål der nede et sted.
Jeg ser på gaten og stranden, ser på liv,
på barn som løper, full av driv.
Selv sitter jeg stille i stolen min,
med foten hevet og et anstrengt grin.
For podagra bryr seg lite om vær,
om solskinn, ferie og palmetrær.
Den kommer når den selv vil inn,
og minner deg om hvem som bestemmer i skinn.
Så mens solen varmer min værbitte hud,
sender tåa et helt annet bud:
«Nyt gjerne dagen, himmelen blå –
men prøv for all del å ikke tråkke på meg nå.»
Og slik går dagen, ute og inne,
med to forskjellige verdener å finne.
Sol ute, sommer og glede i synet,
vondt inne – og podagra suppe på menyen.
Bilde er lånt fra Slankeguiden.
