Sommer i fjellet

I lyset fra sommer månedens lave sol
våkner fjellet med grønn pust.
Dette stille natur fenomen der vind og is har skrevet
i år etter år sin dagbok mellom fjell topp og gammel sæter teig.
Det er akkurat her og nå jeg befinner meg.

Bekken og et stille vann lokker –
et evig løfte om liv,
en flue danser over vannspeilet,
og ørreten vaker
som svar på mitt savn.

Stiene kjenner mine skritt igjen,
jeg går med kroppen –
ikke klokken.
De små fjelltoppene hilser
uten ord.

Hyttekontoret åpnes i taus respekt,
stillheten innimellom tastatur trykk avbrytes av bjelleklang
langt borte i dalen,
hvor sauene går
og året har sin egen rytme.

Ved stabling, svette og lukt av gran,
et slags dugnadsløfte til stillheten.
Ingen ørnereir i år –
men minnene svever
i lyden av noe som ikke lenger er.

Kvelder når ørreten ikke skal fanges,
i lese -eller film modus jeg ofte er,
i mørke tømmervegger,
vin i glasset, maten enkel og ærlig.
Her er jeg alene, men ikke ensom.
Her er jeg nær det jeg har mistet.

Ny morgen og kaffen smaker ekstra godt.
Solgløtt varmer lyng og kinn,
men fjellet holder på sin coolcation –
en grønn ro
som ikke maser,
bare er.